Ressursbruken i lokal barnevernssak

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Leserbrev

En afrikansk familie på fem har de drøye to siste årene vært i kamp for å få hjem sine tre barn. Det å oppleve at alle barna plutselig ble omsorgsovertatt av lokalt barnevern var et tøft slag. Yngstemann ble tatt fra fødestua en time gammel. Etter nesten halvannet år kom de to eldste hjem.

Men yngstemann skulle ikke hjem, mente barnevernet.

Dette har ført til en kamp gjennom tre fylkesnemnder, tingrett, lagmannsrett og Høyesteretts ankeutvalg.

Foreldrene har prøvd å innrette seg etter barnevernets ”justis”, men dårlig informasjon, mange misforståelser pga. språk og et rigid kontrollregime har ført til en ”David mot Goliat”-kampsituasjon.

For familien startet 2018 med fylkesnemnd, og det ligger an til to tingrettssaker i nærmeste framtid.

Interesserte kan få fyldig informasjon på hjemmesidene til TV Haugaland og avisa Norge I DAG.

På høyeste statlige hold arbeides det med andre måter å håndtere barnevernssaker.

Til eksempel skal en starte med å undersøke om familie- og vennenettverket kan mobiliseres til en gjennomgang av saken. Om mulig skal ungen(e) plasseres hos familie eller i nettverk inntil saken er avklart.

Denne afrikanske familien opplevde at det gikk drøye halvåret før nye advokater orienterte om nettopp familierådsmuligheten…

Barnevernssaker som går gjennom rettssystemet er veldig ressurskrevende. Selv om staten er med og betaler regningen, er det skattebetalerne, spesielt de i den lokale kommunen som må punge ut. Forhandlingene i en fylkesnemnd varer 3 – 4 dager. Her sitter tre nemndmedlemmer, 2 – 3 advokater, sakkyndige, saksbehandlere fra barnevernet, samt at en masse vitner kalles inn. I tillegg kommer alle forberedelsene både fra fylkesnemndas, barnevernets og privatparts side.

Det sier seg selv at en lekmann ikke er i stand til å fatte hvorfor det kommunale barnevernet ikke startet med å danne familierådet, og så brukte ressurser på relevant faglig høyt nivå, målrettet for å hjelpe familien. En hadde i denne saken kommet i mål lenge før en hadde brukt ressurser relatert bare til den første av de tre fylkesnemndene…

Ja, hva med å bruke innbyggernes skattepenger på å frikjøpe fosterfar 40%, for å sette fosterfamilien i stand til å rømme fosterhjemmet? For slik skulle foreldrene hindres i angivelig å skulle ønske å bruke sin juridiske rett til å komme og bortføre toåringen sin?

Arne A. Kallevik

Familierådsleder/støtteperson

Tysvær.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags