Er gavene under treet det viktigste?

Illustrasjonsbilde.

Illustrasjonsbilde. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDen tradisjonelle norske julaften. Pinnekjøttet blir satt ut på julebordet, eller kanskje det er ribbe eller lutefisk i år? Alle vet hva som skal skje etter middagen, den utrolig langvarige middagen, for ikke å snakke om desserten! Hvorfor går tiden så sakte og hva er det egentlig vi gleder oss sånn til? Gavene. Fordi det er slik det er blitt i dagens samfunn, hele desember blir brukt til å finne ut hva man ønsker seg, også er det dette ”julegave- stresset” da. Hvorfor skal vi la juletiden og de fine adventsukene bli preget av masing og et unødvendig stort fokus på julegaver?

Selv, i en alder av 17 år, synes jeg, hvert eneste år, at det er mer stress med julegaver, enn glede. Som barn var det ingenting jeg gledet meg mer til på julaften, enn gavene. Er det så rart? Selvfølgelig ikke! Barn er jo som regel overbegeistret over overraskelser og leker, og de trenger heller ikke å tenke på å kjøpe julegaver til andre. Vi lærer barna våre opp til at gaver og materialistiske ting er hovedfokus på julaften, istedenfor å fokusere på nestekjærlighet. Som barn har man som regel alltid en lang liste med ting man ønsker seg, det er jo ikke akkurat sånn at de tjener egne penger, og kan kjøpe det de vil. Voksne derimot, kjøper ting til seg selv hele tiden. Trenger du hårprodukter, så kjøper du det, trenger du nye boksere, så kjøper du det. Flesteparten av den norske befolkning, har penger nok til å kjøpe det man trenger. Det ender ofte med at vi må lete etter ting å ønske oss, fordi vi egentlig ikke trenger noe. Og hva skjer da, hvis man får ting til jul som man ikke trenger? Da kaster man det, og blir sendt som søppel tilbake til u- landene, der de kom fra.

Vi kan derfor si at mye av gavene går tur retur til u-land, og vi ser atter en gang at det er de fattigste som må betale for de rikes hygge og kos. Tenk på alle de timene som ligger bak den latterlig stygge julenisselua som du gidde til kompisen din, fordi det var så morsomt. Lua blir aldri brukt, og han kaster den når han innser at han ikke kommer til å bruke den. I tillegg er mye av leketøy til barn laget av plast, bare se for deg alle dukkene og Little Petshop- lignende lekene som blir solgt i løpet av desember. Og som en ”miljøbevisst” velferdsstat, bør vi vite at plast ikke blir ødelagt, men blir slitt ned og blir til mikroplast. Dette havner ofte i havet, som gjør at ikke bare mennesker blir påvirket av vårt overforbruk, men også dyrene i havet.

Som om ikke gavene er en vanskelig nok oppgave for foreldre, er det også mange barn som veldig gjerne ønsker seg en fin julekalender i desember. Det å ha en fin pakkekalender, som enten mamma eller The Body Shop har laget, er nesten en selvfølge for mange. Fokuset på å ha oppvarmingsgaver til julaften, har eskalert mye de siste årene. Jeg husker selv som barn, at det var ingenting annet enn sjokoladekalender som var aktuelt. Tanken på å få mer gaver før 24. desember enn på selve julaften, er ganske sprøtt i mine øyne. Og når man møter klassekameratene på skolen kan man ikke unngå å bli spurt ”hva fikk du i kalenderen din i dag da?”. Det er da man merker på presset om å ha den kuleste kalenderen.

Hvordan har julegaver gått fra å være en koselig liten overraskelse til noen man er glad i, til å være en belastning? Hvorfor ikke heller invitere en venn du vet ikke har noen plass å være på julaften, slik at vi viser til våre barn og medmennesker, at det er nestekjærlighet vi trenger? 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags