Muren i historien

DEL

LederFolk som har levd en stund vil minnes følelsene som presset på da de første østberlinerne kunne klatre over til Vesten uten å bli skutt. Scenene rundt sprekken i Berlinmuren gjorde et sterkt inntrykk på alle som hadde levd i et Europa som ble delt i to blokker etter andre verdenskrig. «Muren» – i bestemt form entall – var selve symbolet på den kalde krigen. Ned gjennom det øvrige Europa tok Jernteppet form av piggtråd, dødssoner, lyskastere og vakttårn med maskingeværer. Lørdag er det 30 år siden åpningen av grenseovergangene i Berlin, og om noen jubileer bør brukes til både å hente fram historien og til å se framover, er dette ett av dem. Gjenåpningen kom etter en fase med masseflukt av østtyskere via naboland som allerede hadde gitt etter for trykket.

For den historiske forutsetningen for Murens fall var en kommunisme som var sluttkjørt og ikke lenger tålte trykket nedenfra, og som også medførte Sovjetunionens sammenbrudd. Den økonomiske ineffektiviteten var satt i system, miljøødeleggelsene massive og samfunnsordenen basert på undertrykkelse og overvåking. Dette er det nødvendig å ha med seg under 30-årsmarkeringen, selv om mye slett ikke er blitt som ventet i årene etterpå.

Avspenningen øst/vest fikk begrenset varighet, og det ruger noen dystre skyer over deler av det gjenforente Europa. Her er utfordringer så det holder, for statsledere som skal forvalte arven fra 1989. Men også i internasjonal sammenheng har ordet «mur» en beklagelig aktuell plass i omtalene av de 30 årene. For det bygges unektelig flere murer enn broer rundt om i verden. Det være seg massive grensegjerder, handelsbarrierer eller andre inne- og utesperringer. Fysiske murer sies å summere seg til jordens lengde rundt ekvator.

Nå kan det ligge innfløkte problemer bak mange av disse tiltakene. Men en grunnleggende erfaring ved Murens fall i november 1989 trenger å løftes fram: Muren utgjorde en del av problemet, ikke av løsningen. Og fredsprisvinneren Mikhail Gorbatsjov, hovedarkitekten bak Moskva-kommunismens avvikling, skriver i ukens utgave av Time Magazine at han alltid har sett én hovedhelt i dramaet: folket. Statsledere som hisser opp folkemengder til å rope på murer, har liten støtte i historien.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags