En ansvarlig rusreform

Generalsekretær Pernille Huseby ønsker en rusreform som ikke bidrar til økt bruk.

Generalsekretær Pernille Huseby ønsker en rusreform som ikke bidrar til økt bruk. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Før jul la rusreformutvalget frem sitt forslag til hvordan vi kan avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika. Forslaget innebærer at ansvaret for oppfølging overføres fra justis- til helsevesenet dersom du blir avdekket med en viss mengde narkotika innenfor det som regnes til eget bruk.

Personer som er rusavhengige bør kunne ha brukerdosen sin i fred. Men forslaget legger opp til rause doser. Som brukerdoser regnes for eksempel 15 gram hasj, 5 gram heroin, kokain og amfetamin og en desiliter GHB samtidig. Dette er ikke én brukerdose, slik det mange steder er framstilt. 5 gram kokain kan være mellom 20 og 35 brukerdoser, avhengig av styrke og renhetsgrad. Dette kan holde til tre-fire dagers bruk. Vi mener det er svært bekymringsfullt.

Utvalget vil fjerne virkemidler som politiet har gode erfaringer med, og erstatte dem med en rådgivningssamtale i kommunen. Ungdom helt ned i 16-års alder kan selv velge om de vil gå alene i kartleggingsmøtet. Foreldrene skal normalt informeres, men dersom ungdommen ikke møter opp til rådgivningssamtalen, foreslår utvalget ingen andre reaksjoner enn at barnevernet skal kunne kobles på. Som kjent står barnevernet allerede til knes i andre og mer alvorlige saker. Når utvalget ikke foreslår nye ressurser inn, blir dette altfor svakt, og kan føre til at vi mister muligheten til å gripe inn tidlig overfor unge som er på vei i en uheldig retning.

For at forbudet skal oppleves som reelt, må det være en reaksjon for brudd. Hvis ikke kan avkriminalisering lett oppfattes som at det er lovlig å bruke narkotika. Denne reaksjonen må tilpasses og skreddersys hver enkelt. Mennesker med rusavhengighet skal ikke få bøter. Dette er det full enighet om både politisk og på blant aktørene på rusfeltet, oss inkludert. Voksne uten behov for helsehjelp, bør møtes med en reaksjon. En mulig løsning kan være et inntektsbasert gebyr, slik vi har i trafikken.

Ungdom som har begynt å eksperimentere med rus bør ikke få gebyr, men trenger tettere og mer forpliktende oppfølging enn utvalget legger opp til, slik at de kan få hjelp til å få livet på stell igjen. Dette gjelder også unge som ikke der og da innser at de trenger hjelp.

Det finnes ikke én modell for avkriminalisering. De landene som har avkriminalisert har gjort det på ulikt vis og med ulikt utgangspunkt. En norsk avkriminalisering må være klok og veloverveid, og tilpasses norske forhold. Norge er blant landene i Europa med lavest ungdomsbruk. Dette må vi sørge for å beholde.

I resten av lovgivningen er samfunnet opptatt av forbudets allmennpreventive effekt. Utvalget avviser imidlertid at avkriminalisering påvirker bruk. Det er en forenkling, og forskningen spriker. Noen steder har det ført til økt bruk, mer bruk eller lavere debutalder for å bruke narkotika. Andre steder ikke. Alle modellene har et bredt spekter av sivilrettslige reaksjoner. Det er ingen erfaringer med en modell lik den utvalget foreslår.

Vi ønsker en rusreform som på en klok og ansvarlig måte tilbyr hjelp til de som sliter og som samtidig sørger for å bevare ungdoms lave rusbruk. Vi må sørge for større verdighet for de tunge brukerne, og sikre tiltak som forhindrer at eksperimenterende ungdom utvikler alvorlig avhengighet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken