En skole for alle

Av
DEL

LeserbrevDen norske fellesskolen er god, men barn er ulike og lærer på ulikt vis, og derfor trenger vi en skole som treffer flere. Med begrepet «fremtidsskolen» har vi i SV noen klare tanker om hvilke tiltak som må iverksettes for at alle skal ha mulighet til å lykkes, lære og trives.

En mer praktisk og variert skoledag.
«Fremtidsskolen» inneholder mange tiltak for å skape flere vinnere enn kun de teoristerke. For eksempel ønsker vi en mer praktisk og variert skolehverdag. En ting er å gjøre den teoretiske undervisningen mer praktisk og variert, men i en skole som utvikler seg i en retning hvor kun det som kan måles betyr noe, blir de praktisk estetiske fagene skadelidende. Også vi i SV er opptatt av lærerens kompetanse, men når man ser regjeringens kompetansekrav i teoretisk fag opp mot det faktum at kun to av fem lærere som underviser i musikk har faglig fordypning, kun en av fire har kompetanse i faget som tilsvarer 60 studiepoeng, kun en av fem lærer i kunst og håndverk har minst 60 studiepoeng i sitt fag, og nesten halvparten har ingen fordypning i faget, så sier dette noe om hva de som bestemmer bryr seg om.
Vi lærere opplever at musikk, kunst og håndverk, gym og valgfag ofte både er et nødvendig pusterom i skolehverdagen til elevene, men også en arena hvor andre enn de teoristerke kan få føle på mestringsfølelse. Da synes vi i Haugesund SV det blir feil å nedprioritere disse, ved å blant annet utvide det totale antallet timer i grunnskolen uten å også utvide antall timer med kunst og håndverk. Videre ønsker vi at kunst- og musikkrom og gymsaler skal prioriteres og oppgraderes, utstyrsutvalg bedres og at det tas hensyn til disse fagene når gruppestørrelser og klassestørrelser skal avgjøres. Man skaper ikke interesse for et fag ved at to klasser (60 elever) har gym i samme gymsal, eller at 30 elever venter i kø for å få hjelp med strikketøyet. Da skaper man bare frustrerte elever og lærere. Og det må nevnes at det oppleves noe frustrerende å planlegge og evaluere avanserte leseprosjekter mens våre fantastiske skolebiblioteket forfaller til det ugjenkjennelige.

Skolemat:
Et skolemåltid er først og fremst et folkehelsetiltak, men det er en kjensgjerning at elever som spiser regelmessig og har et balansert kosthold også gjør det bedre på skolen, bråker mindre og fungerer bedre sosialt. Vi som jobber i skolen vet at noen barn kommer sultne på skolen, mens andre ikke har med seg matpakke i det hele tatt. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gitt bort matpakken min til en sulten elev. Jeg har absolutt ingenting imot det, jeg setter faktisk pris på at de våger å spørre, men jeg er rimelig sikker på at det sitter andre sultne elever der også, men som ikke våger å spørre. SSB rapporterer om nærmere 11% barn som tilhører en husholdning med vedvarende lavinntekt, og når vi i tillegg vet at forskjellene i Norge øker, mener vi at vi må foreta oss noe.
Selv om norske skolebygg ikke er tilrettelagt for å tilberede varme måltider hver dag, mener vi at et næringsrikt brødmåltid vil kunne la seg gjennomføre uten å ta av lærernes arbeidstid. Et steg på veien dit kunne f.eks. være å gjeninnføre skolefrukten som Solberg-regjeringen avskaffet da de mente det var for kostbart. Den samme kritikken har ikke den subsidierte stortingskantinen mottatt, som for øvrig er finansiert av skattebetalernes penger. Og Stortinget er ikke alene om å ha subsidiert eller gratis kantinemat for sin ansatte. Mange arbeidsgivere, både offentlige og private oppgir økt konsentrasjon, trivsel og bedre helse som årsaker til denne goden. Så hvorfor ikke våre barn?
Vi i Haugesund SV mener at våre elever vil ha bedre forutsetninger for å lære om vi innfører gratis skolemat. Videre tror vi også at dette vil ha en positiv effekt både på den fysiske og psykiske helsen til våre barn, samt være med på å utjevne sosiale forskjeller.

En tillitsbasert skole.
Dagens lærere opplever i økende grad kravet om rapportering, dokumentasjon, kartlegging, vurdering, besvare undersøkelser og utfylling av skjemaer. Godt mulig intensjonene er gode, men summen av disse er blitt så betydelig at den går på bekostning av eleven. Et overdrevet fokus på PISA og nasjonale prøver har ført til en hverdag hvor elevene til enhver tid blir vurdert og sammenliknet med sine medelever, naboskoler, landsgjennomsnitt og OECD-standard. Dette har også ført en skolehverdag hvor teoretiske fag har fått en enda mer sentral posisjon. Disse prøvene tar verdifull undervisningstid når man i tillegg vet at mange lærere føler de må ha tilstrekkelig antall vurderinger for å kunne dokumentere termin- og standpunktkarakter ved en eventuell klage eller henvendelse fra elev og/eller foreldre. Hadde vårt yrke vært basert på tillit ville ikke overdrevet bruk av vurdering vært nødvendig, noe som igjen ville gagnet elevenes psykiske helse ved å minske karakterpress.
Vår tid må brukes til å undervise elevene, eller til å forberede et best mulig undervisningsopplegg. Det hender at den gode samtalen etter skoleslutt måtte vike for å rekke et møte hvor man skal evaluere noe, eller at man må på kontoret for å dokumentere noe. Og ikke misforstå; vi ser også viktigheten av å videreutvikle oss, og hverken jeg eller mine kolleger skyr stor arbeidsmengde. Vi ønsker bare å føle at arbeidet vårt kommer eleven til gode. Derfor mener vi i Haugesund SV at ledelse og administrasjon må ha tillit til at læreren vet best, og på den måten fjerne tidstyver som er pålagt lærerne, men som til syvende og sist rammer eleven.

Skolelekser:
Alle elever må selvsagt øve. Øvelse gjør mester. Men slik hjemmelekser i all hovedsak er praktisert i dag så er mange barn prisgitt den oppfølgingen som de får, eller ikke får, hjemme.
Mange barnefamilier lever i tillegg i en krevende tidsklemme. Spesielt krevende kan den være for enslige forsørgere og de som arbeider i turnusyrker. Mange barn og foreldre bruker store deler av ettermiddagen på leksearbeid, tid som går på bekostning av lek, familie- og fritidsaktiviteter. Dette kan føre til at leksene ikke blir gjort, ikke blir gjort skikkelig eller at lekser fører til stadige konfliktsituasjoner mellom foreldre og barn.
Hvis skolen overlater lekser til hjemmet, og forutsetter at dette blir gjort, kan de som ikke får gjort lekser eller ikke får hjelp til leksene bli skadelidende. De kan oppleve at de ikke mestrer, og de vil henge etter om lærere baserer videre undervisning på at leksene er gjort og forstått. Vi mener at dette kan gi et skille mellom de teoristerke og de teorisvake allerede fra tidlig skolealder og det kan forsterke sosial ulikhet.
Stadig vekk får vi lærere høre fra foreldre om kampene de må kjempe for å få barna til å fortsette skoledagen når de kommer hjem. Stort sett blir leksene gjort, men hva lærer man av lekser som gjøres med gråten i halsen?
Forkjemperne for hjemmelekser hevder at lekser er viktig for å trene opp gode arbeidsvaner. Fagfolk innen blant annet psykologi og pedagogikk er uenige i akkurat dette. Deres erfaringer viser nemlig at lekser minsker motivasjon for læring, og de påpeker viktigheten av at barn lærer å skille arbeid og fritid.
Haugesund SV ønsker at barna i vår kommune skal ha skolelekser i stedet for hjemmelekser, slik at alle får oppfølging og veiledning fra kvalifiserte lærere og på den måten får mer lik forutsetning for å lykkes. Får vi gjennomslag for dette vil det føre til at barna våre kan bruke tiden etter skolen til frilek og fritidsaktiviteter sammen med familien og venner.

Slik det er i dag henger elevenes skoleresultater i for stor grad sammen med sosial bakgrunn, derfor mener vi i Haugesund SV at det må tas grep slik at våre skoler blir skoler hvor alle kan lykkes.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags