Gunnar Andersen var en dyktig entertainer en gang. Nå er det fare for at han skal bli husket for pinlige tekster.

Denne gangen er det metoo-kampanjen han harselerer med, og det på en ytterst latterlig måte. At enkelte toppolitikere har blitt sjikanert på det groveste, stopper ikke Andersen. 

Flere tusen ler sikkert og rister på hodet av denne mildt sagt flaue låten, som er lagt ut på flere kanaler. Forhåpentligvis er det noen som gråter også, selv om de kanskje er i mindretall.

Selvfølgelig kan man stille spørsmål med metoo. Men da må kritikken være saklig og seriøs. Det er sidevirkninger i hver eneste ny bølge som kommer. Men så langt har denne bølgen vist seg å være positiv. Om den går inn i roligere farvann om noen år, gjenstår å se. Men trolig er den kommet for å bli. Mange menn og kvinner har godt av å skjerpe seg.

Ingen skal bli utsatt for overgrep de ikke har bedt om. At en toppolitiker for mange år siden var i en åker med en som var mye yngre enn henne, får være deres sak. Det hører med til privatlivet. Og at ti andre sentrale personer i norsk samfunnsliv liv ser ut til å være enige om å sende en slibrig tekstmelding til en annen samfunnstopp, sier alt om dem selv. Samfunnstoppen ba ikke om å få denne tekstmeldingen.

Dessuten er dette gammelt nytt. De fleste medier har sendt og skrevet om disse sakene - gjentatte ganger.

Gunnar Andersen har mye godt å se tilbake på. På begynnelsen av 70-tallet var han aktiv i visemiljøet i Haugesund. I 1977 ble han med i vise- og revygruppen 3 Busserulls hvor han var medlem fram til 1990. Gjennom 90-tallet var han programleder for en rekke TV-show på TV 2, TV3 og TVNorge. I 2000 ga han ut sitt andre soloalbum, Meg og deg og Ola Flytt. Året etter gjenopplivet han sammen med to nye medlemmer 3 Busserulls som hadde vært inaktivt siden 1997.

Så hva er det som driver ham til å gi ut låter som denne siste? Kanskje han leter etter en ny vår?

Den finner han i hvert fall ikke med å komme med tekster som dette.

Sigurd O. Larsen