Kunsten å dele

Av
DEL

MeningerTempoet i næringslivet og samfunnet går raskere enn noen gang. Det samme gjør utviklingen innenfor teknologi og kunnskap. Vi må alle henge med, men hver og en av oss kan ikke være god på absolutt alt. For best uttelling er vi nødt til å dele kunnskap og erfaringer mellom oss, og dra lasset sammen. Så enkelt, men samtidig så vanskelig ...

En forutsetning for å dele er at man stoler på hverandre og har gjensidig tillit. Bedrifter som ikke er gode på dette har gjerne en lukket kultur, der verken møteplasser eller tekniske systemer oppmuntrer til deling.

De beste bedriftene har for lengst implementert begge deler som en del av deres strategi. Atea-sjefen Michael Jacobs sier til Ledernytt at de har lansert et konsept som tas ut gjennom en digital app. Fokuset er på å dele kunnskap for å trigge dugnadsånden hos alle og ha et verktøy der alle kan bidra og dele, og jobbe videre på hverandres ideer og prosjekter. Atea gir pokaler i premie i appen som insitament for å bidra.

– Vi driver i 24 byer og fysiske møteplasser er viktig for oss, slik at vi kan bruke tid sammen. Men dette forsterker vi gjennom digitale møteplasser, som er raskere, mer effektive og når langt flere, sier Jacobs.

Her ligger åpenbart alt til rette for å lykkes. Å ha en god delingskultur virker også tiltrekkende på nye talenter og vil dermed kunne bidra til å forsterke konkurransekraften.

Deling handler imidlertid også om å dele mellom konkurrenter. Her begynner det nok å bli mer krevende for de fleste.

Vi har i år gitt Haugalandskonferansen temaet «kunsten å dele», hvor vi blant annet får møte NHH-professor Alexander Cappelen. Han har funnet at det ofte kan være vanskelig å få folk til å dele og samarbeide, fordi det for hvert individ kan oppleves at det lønner seg å være gratispassasjer på de andres innsats.

Heldigvis er de færreste egoister, men om man mistenker at de andre er gratispassasjerer som ikke bidrar, ser man heller ingen grunn til å bidra selv.

Det er denne mistanken om andres manglende bidrag vi må legge fra oss. For det er jo faktisk sånn, at om du aktivt deler, så får du som oftest noe igjen. Noe du ikke ville ha fått, om du ikke selv hadde delt.

Litt banalt: Det er ikke mulig å gi en god klem, uten samtidig å få en tilbake. Oppsiden med god deling er langt større enn truslene. Stadig flere prosesser krever spesifikk kompetanse, stort volum og høyt tempo. Dette er mye av årsaken til stadig flere næringer rigger seg for klyngesamarbeid. Fora der man kan dele og utveksle på tvers, og klare å finne gode måter å utfylle hverandre på, gjør det nemlig mulig å nå større fellesmål som vil gagne alle. Vi hadde nok neppe fått samme effekt ut av de første store oljefunnene på norsk sokkel om ikke delingskulturen hadde vært sterk både nasjonalt og internasjonalt da «Lykkelandet» ble skapt. Nå har vi muligheter til å skape nye lønnsomme markeder, og da bør delingskulturen ligge langt fremme i pannebrasken i fortsettelsen også.

Havvindklyngen Norwegian Offshore Wind Cluster er et godt eksempel på dette. For å sikre at vi kan ta lederposisjon på flytende havvind, er det helt avgjørende at de relevante industriaktørene samarbeider. Bare da vil det være mulig å sammen sikre tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å bygge ut den nødvendige leverandørkjeden.

Klarer vi ikke å få på plass en slik kjede, kan vi trolig se langt etter en sentral posisjon på havvind. Arbeidet Havvindklyngen gjør ved å initiere og tilrettelegge for avgjørende deling og samarbeid på tvers av tradisjonelle konkurranselinjer er derfor ikke bare viktig, det er trolig helt avgjørende. Det regionale RENergi-programmet fungerer på noenlunde samme måte. Her legger kommunene til rette for samarbeid mellom lokale næringsaktører og kompetansemiljøer for å utvikle teknologi som kan omdanne spillenergi fra industrien til en kortreist grønn ressurs for andre næringer. God deling gjør med andre ord at andre kan dra god nytte av det som for noen bare er verdiløst avfall. Vinn-vinn, og kun mulig gjennom godt samarbeid.

Heldigvis ser stadig flere nytten av å dele, både gjennom klyngesamarbeid og i mindre fora. Likevel er det fortsatt mange som i det daglige nok opplever at de har mer enn nok med sitt. Håpet mitt er at enda flere vil se verdien av å dele, og innse at man faktisk får noe igjen for det, at det ligger nye muligheter der, og at det kan være penger å tjene.

Fordelen med kunnskapsdeling, er at du ikke mister noe selv om du deler. Du har like mye kunnskap som før du delte den. Og når du så får tilbake, har du enda mer.

Næringsforeningens viktigste oppgave er å bedre rammebetingelsene for bedriftene i regionen. Vi mener at en sterk delingskultur blir enda viktigere i tiden som ligger foran oss, og at økt deling vil bidra til å bygge tillit mellom bedriftene. Nettverksbygging bygger tillit og tillit bygger sterkere delingskultur. Lik og del er vel og bra, lik å dele med andre er enda bedre!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags