Smartmåler – Nei takk!

Foto:

Av
DEL

LeserbrevI løpet av 2018 fikk mange installert en såkalt smartmåler (AMS) i sitt hjem. De skriv som ble sendt ut i forkant antydet ikke at du hadde noe valg. Men det finnes ingen lovhjemmel for å påtvinge deg en installasjon som utsetter deg for helsefarlig stråling og kontinuerlig overvåkning.

Problemene med de nye målerne er velkjente og dreier seg om økonomi, personvern og helse.

Økonomi: Ifølge NVE sitt anslag koster målerbyttet rundt 10 milliarder på landsbasis. Det blir ca. 4000 kr pr målepunkt, betalt gjennom nettleien. Som en bonus vil du få erfare at strømregningen øker kraftig, om du har en normal døgnrytme. Strømmen vil nemlig bli dyrere i de tider av døgnet da du har mest bruk for den! Det er sikkert smart for kraftselgerne, men ikke for deg som kunde. Dette er likevel det minste problemet.

Personvern: Den nye smartmåleren samler og lagrer sensitiv informasjon om deg og din familie. Datatilsynet advarer om at målesystemet kan gi detaljerte opplysninger om hva enkeltpersoner gjør i hjemmet. Ved å analysere data om strømforbruk, er det mulig å kartlegge og forutsi når personene i hjemmet er på ferie eller på jobb, står opp og legger seg, ser på TV eller bruker elektrisk utstyr, når de vasker klær, om de bruker spesielt medisinsk utstyr, osv. Hvem er interessert i å få all denne informasjonen? Datatilsynet nevner politi, forsikringsselskaper, skattemyndigheter, utleiere, arbeidsgivere og ”andre tredjeparter”, dvs. kommersielle aktører. Personaldata er som kjent blitt en handelsvare. Med 5G og ”tingenes internett” vil dette bli et lukrativt marked for strømselskapene.

Det er på tide å stille noen kritiske spørsmål: Hvilket rettsgrunnlag har denne krenkelsen av personvernet? Ved hvilken demokratisk prosess er den blitt besluttet? Er det teknologi-tilbyderne som skal bestemme dette løpet? Godtar vi å leve i et teknokrati fremfor et demokrati? Hvor er den kritiske journalistikken om denne saken som vil berøre oss alle så dypt?

Helse: Varselet nevnte merkelig nok ikke strålefaren. Smartmåleren sender signaler hvert 0,6 sekund, døgnet rundt. Og den kan ikke slås av. Statens strålevern forsikret oss først om at grunnstrålingen fra de nye målerne er under grenseverdiene og svakere enn mobilstråling. Men våren 2018 måtte de innrømme at sendestyrken er langt sterkere. Faktisk tre ganger sterkere enn mobilen i 4G-modus. Smartstrålingen er dessuten også pulset, dvs. at det kommer brå utbrudd med signaltopper. Tenk deg en biltur der gjennomsnittsfarten er 50 km/t. Det høres jo trygt ut. Men får du vite at farten vil øke til 140 km/t over korte distanser, er det ikke sikkert du har lyst til å sitte på.

Mange har allerede fått alvorlige helseplager av dette. Det finnes en samling av slike rapporter på bloggen til Einar Flydal, som har bakgrunn fra NTNU og Telenor. Hvorfor skulle vi ikke ta disse rapportene på alvor, når de også støttes av forskning på elektromagnetisk stråling (EMS). I The Lancet fra desember 2018, er mye av denne forskningen oppsummert.

(NB! Når skribenten her nevner magasinet Lancet, er det etter det vi forstår ikke selve det renommerte fagtidsskriftet The Lancet det vises til, men derimot en kommentarartikkel i The Lancet Planitary Health som er et undertidsskrift med mer åpen tilgang. Redaktør)

Ut fra alt det vi nå vet, er det gode grunner til å si nei takk til bytte av måler. Vi mener kundene må ha et valg og at denne teknologien ikke kan påtvinges oss.

Det kan se ut til at denne saken har gått under radaren til våre folkevalgte. Det har vi tenkt å gjøre noe med. Den 16. januar blir det folkemøte om smartmåler-saken på Gamle Slakthuset. Einar Flydal innleder. Haugaland Kraft er invitert, det samme er våre folkevalgte og pressen.

Ivar Rudi, Tor Braut, Siggen Falkeid, Eyvind Rossebø, Trond Skaftnesmo, Eli Gudmundsen, Halfdan Halvorsen, Vahan Babayan. Lilleberta Sandved

Stopp Smartmålerne / Haugaland

Haugesund

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags