Sporløs i Norge

I Haraldsgaten går mange alene.

I Haraldsgaten går mange alene. Foto:

Av
DEL

LeserbrevHva skal man med programmer som "Tore på sporet" og "Sporløs" når man ikke kjenner sin egen familie i Norge engang?

Tanter og onkler, fettere og kusiner, og til og med besteforeldre er fremmedlegemer, som de nesten aldri har hatt et forhold til. Skolen er for mange eneste pårørende. Og smarttelefonen.

Og likevel sender de programmer om folk som savner sine røtter enten det er i Asia eller Afrika. Men dette er også Norge i et nøtteskall. Alt blir så mye bedre dersom avstanden er stor nok.

Selvsagt gjelder ikke dette alle norske familier. Det fins en del som også kjenner sine kjære. Bare ikke når favorittprogrammet deres er på TV-skjermen, eller når farmor drar på jente-tur til Syden.

Dette må velstand, internett og TV ta det meste av skylden for. Eller æren, om man vil.

Det skjer mest i byene. Tar du en tur i Haugesund sentrum, er det mange som haster av sted uten annet selskap enn smarttelefonen.

Men det er noe, det også. Med den er man i hvert fall ikke alene. Og er man riktig heldig, klarer man også å spore opp noe.

Familien også, kanskje.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags