Til alle oss voksne

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevDebatten rundt regjeringskrisen har satt i gang en del tanker hos meg - slik som hos de fleste andre, vil jeg tro. Mye er blitt sagt og skrevet i ulike medier. Mens politikerne krangler om hvem som er snill og hvem som er slem, kaster Kari og Ola Nordmann seg inn i debatten på arenaer der alle og enhver har tilgang til å ytre seg. Sosiale medier kan brukes til å samle likes eller dele meninger. Begge deler fungerer i mange tilfeller bra. 

Men jeg undrer meg over at det nå ser ut til å være greit å skrive hva du vil om hvem du vil - og med hvilken språkbruk du vil - ute i offentlighetens rom. Når ble det vedtatt at mangel på høflighet og respekt er helt OK i kommunikasjonen med - og om - andre mennesker? Fins det noen regler for hvordan ytringsfriheten kan utøves? Er politikere og andre kjendiser fritt vilt i en slags «alt-er-lov-jakt»? Og er det greit at våre folkevalgte peprer hverandre med nedlatende uttalelser? Er dette en god måte å drive samfunnet på?

Jeg lurer på hvor mange av de verste uttalelsene som ville vært unngått i en setting hvor avsender og mottaker stod ansikt til ansikt. Er det kanskje lettere å våge seg frampå med kritiske uttalelser rett fra levra når man selv sitter trygt hjemme i stua si og uttaler seg med fingrene? Som sagt - jeg bare lurer.

Det som imidlertid virkelig opprører meg er hvilke signaler denne type kommunikasjon sender til barna rundt om i de tusen hjem. Den oppvoksende generasjon ser og lærer av oss som er voksne. Hvem andre skal de lære av?

Jeg har vært lenge i nærkontakt med både barnehage og skole, og jeg vet at der jobbes det kontinuerlig med å lære barna våre å behandle hverandre med respekt og høflighet. Rundt om i de tusen hjem jobbes det også med dette i større eller mindre grad. Denne jobben blir imidlertid veldig tung når barna på andre arenaer opplever voksne som oppfører seg stikk i strid med dette. Det kan være på sosiale medier - men dessverre også ute i hverdagen i situasjoner der voksne engasjerer seg. Ikke misforstå — jeg mener ikke at engasjement er negativt. Det er MÅTEN å utøve iveren på som kan bli vel heftig til tider. Er du tilskuer på fotballkamp kan du velge å heie på favorittlaget, eller du kan lire av deg skjellsord og respektløse uttalelser adressert til både dommer og spillere. Det siste skjer dessverre både på stadionkamper og i juniorfotballen.

Små gryter har også ører, heter det i et gammelt ordtak. Det er fremdeles sant. Og det grytene fylles med, er også det som kommer ut når det renner over, for å følge bildet.

I realiteten er det jo sånn at barn lærer mer av det vi GJØR enn av det vi SIER de skal gjøre. Vi er rollemodeller enten vi vil eller ikke. Ikke fordi vi har vært spesielt flinke, men bare fordi vi er voksne. Handler vi i tråd med våre egne gode råd, er sjansen stor for at barna vil følge i samme fotspor. Hvis vi derimot ikke følger våre egne formaninger, mister våre ord troverdigheten. Barna blir forvirret, og de vet ikke om de skal følge det vi sier eller det vi gjør. I beste fall vil de stille spørsmål ved oppførselen vår, så vi får en sjanse til å våkne opp og korrigere oss selv. Vi kan rekalkulere, som damen i GPSen så fint sier det når vi er ute av kurs. I verste fall forblir barna forvirret, og av mangel på tydelige rollemodeller følger de vårt eksempel istedenfor våre ord. Dette kan veldig lett bli villedning istedenfor veiledning hvis vi har for vane å slippe fra oss respektløse utsagn på den ene eller andre arenaen hvor barna har tilgang.

Barna våre er morgendagens voksne. Det er de som gradvis skal overta ansvaret for samfunnet. Hvilke verdier vil vi at de skal få med seg videre? Vil vi gi dem gode redskaper på veien? Da er vi nødt til å vise dem det i praksis. Er det viktig å lære dem å vise andre mennesker respekt, må vi være tydelige i å gjøre det selv. Mener vi det er nødvendig å kunne styre tungen - og kontrollere fingrene som jobber i vei på tastaturet - da må vi først lære oss det selv.

Kari S. Troland

Torvastad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags