Gå til sidens hovedinnhold

Tilliten til politiet styrkes av uredde folk som tør å tale godhetstyrannene midt imot.

Artikkelen er over 5 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har nettopp lest Thomas Utne Pettersens modige, usminkede beskrivelse av det Norge vi i løpet av få år har havnet i. Det er faktisk et Norge med altfor LITE fremmedfrykt og altfor stor tro på PR-kåte politikere som gladelig selger sitt fedreland og egne borgere for å oppnå en stjerne hos «Godhetsliten», det være seg nasjonalt og internasjonalt. 

Det Pettersen forteller fra sin politihverdag, og ellers oppsummerer fra statistikker på landsbasis, er skremmende om enn ikke overraskende lesing. For de av oss som over tid har lest og absorbert en del fakta om negative effekter av asyl/migrantbølgen, framstår det meste omtrent som vi hadde forestilt oss. Men fakta forsterkes når man får dem presentert på trykk, og når vi i tillegg vet at skribenten er en person med kunnskap og erfaring fra den verden han beskriver. Dessuten blir Politimannens artikkel ekstra skremmende fordi jeg, og mange med meg, faktisk TROR fullt og fast på Utne Pettersen!

At politiet nærmest har fått munnkurv i disse sakene, er svært beklagelig for et demokrati der åpenhet og ytringsfrihet skal settes i høysetet. Politikerne og en selvutnevnt «elite» fra venstresida er de som skal  kontrollere hva vanlige borgere kan tåle å høre og vite om «Rikets tilstand». 

Politiet er latt i stikka av en stat som gjennom innvandringspolitikken stadig øker arbeidsbyrden deres uten å øke bevilgninger og bemanning proporsjonalt. Det er imponerende modig og utfordrende at en av dem som daglig erfarer de uoverstigelige problemene, endelig tør å ta bladet fra munnen.

Jeg kan ikke unngå å sørge og spørre hvor gikk «vi» feil? Hvordan har uvettige politikere kunnet våge å gamble med en hel nasjons økonomi og fysiske og psykiske trygghet? Det er faktisk ikke vanskelig å forstå at mange velger «strutsemetoden». De håper vel at når de en gang stikker hodet opp for å ta en titt, vil de finne at «Gamle Norig» er seg selv likt,  -slik de er vant til å oppleve det. Men dessverre folkens! Virkeligheten er en ganske annen og svært ubehagelig sak, som vi eller neste generasjon før eller siden må forholde oss til, alle som en. Uansett politisk ståsted.

Kommentarer til denne saken