Universell utforming på alle plan

17. MAI: For første gang i mitt voksne liv gleder jeg meg til å få med meg hovedtalen i Haugesund, skriver Ida J. Haaland. Foto: Håkon Falnes

17. MAI: For første gang i mitt voksne liv gleder jeg meg til å få med meg hovedtalen i Haugesund, skriver Ida J. Haaland. Foto: Håkon Falnes

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Ida J. Haaland
Haugesund

Det er en solfylt dag, flaggene vaier lett i vinden. På himmelen stiger det sakte, men sikkert, fjerne konturer av ballonger som barn har mistet.

Rundt deg står det finkledde mennesker i alle aldre. De fleste i bunad, noen i dress og kjole. Denne dagen har slitte jeans og fargesprakende joggesko blitt byttet ut med nystrøkne skjørt, dressbukser og glanspolerte sko.

Du smiler. I dag er det en dag hvor fellesskapet står sterkt i nasjonaldagens ånd. Følelsen av å høre til et sted. Gleden over å dele en slik dag med over fem millioner mennesker i Norges land. Det er igjen 17. mai.

Du har sett de spennende variasjonene som dukker opp i folketoget, alt fra kamuflerte tilhengere til lastebilramper med fotballspillere som trikser med ball. Glade store og små. En noe herjet, men livsglad gjeng med russ totalt strippet for russekort.

Alt i alt en flott 17. mai.

Til sist har du funnet plass sammen med alle de andre som også vil få med seg hovedtalen. Hovedtalen holdes av en person som du gjerne vil høre. En person som står sterkt i tråd med det du står for. En person som har noe viktig å si til folket.

Vedkommende tar plass og ansiktene bryter ut i ansiktsuttrykk som viser jubel. Glede. Opprømthet. Hendene slås sammen i stadig stigende tempo.

Vedkommende tar mikrofonen et hakk nærmere ansiktet. Smiler. Begynner å snakke. Vedkommende står litt langt unna. Munnen går opp og igjen. Små pauser mellom setningene. Men du hører ingenting. Rundt deg er en total stillhet. Ikke visuelt.

Visuelt er du sterk. Du er god til å munnavlese, men på grunn av folkemengden må du stå slik at du ikke får munnavlest den som holder talen.

Her har jeg altså tatt for meg en vanlig situasjon for døve og tunghørte, som skjer igjen hvert år på denne dagen. Her må tilføyes – gang denne situasjonen med et x antall ganger andre situasjoner hvor dette blir opplevd i andre settinger!

Jeg har nå prøvd å beskrive det slik at du som leser, kan sette deg inn i en slik situasjon.

Så vil jeg også tilføye at det ikke bare er vi som er døve og tunghørte som opplever å føle på det å være ekskludert i mang en setting.

Vi må tenke bredt hvis vi skal ha universell utforming i samfunnet vårt. Vi ønsker at alle skal føle deltakelse og at alle skal engasjere seg i et travelt samfunn hvor alle skal komme sin til rett, i dette lille landet vårt.

Da er det viktig at hver og en kommune her i landet tar dette med i planleggingen- universell utforming. Det er kommunene som skal tilrettelegge. Som for eksempel å bestille tolk til store arrangementer som de ønsker at folk skal ta del i. Tilrettelegge for rullestolbrukere på festivaler. Sørge for at framkommelighet kan kalles framkommelighet.

Jeg kan ramse opp utrolig mange eksempler, og jeg kan trygt si at det hadde fort gått med noen sider til disse eksemplene.

Man kan ikke bare installere en heis i et bygg og si at nå er det universelt utformet. Når man skal tilrettelegge i samfunnet, må man tenke universell utforming på alle plan. Alt fra å tilpasse fortau slik at det ikke blir meterhøye kanter, til å tenke bredt rundt et offentlig arrangement.

Før man kan spørre seg hva folket kan gjøre for samfunnet, må man spørre seg hva samfunnet kan gjøre for folket.

Jeg vil også skyte inn at det er viktig at vi som har utfordringer i forskjellige settinger også må gjøre bruk av vårt ansvar for å tilrettelegge. Vi må synliggjøre oss og sørge for at vi ikke faller innenfor segregerte rammer.

I år har jeg vært så heldig å få tak i tegnspråktolk. For første gang i mitt voksne liv gleder jeg meg til å få med meg hovedtalen i Haugesund! Jeg har bestilt tolk på eget initiativ, og i samråd med tolketjenesten og 17. maikomiteen, som jeg må rette en stor takk til for godt samarbeid. Og tolken deler jeg med glede sammen med andre tegnspråkbrukere.

Det skal så lite til for å oppleve deltakelse i samfunnet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken