Kunstig intelligens, neuroevolusjon, superintelligens, desentraliserte bedrifter og smarte kontraker

Andreas, mitt barnebarn på fanget på Tenerife.

Andreas, mitt barnebarn på fanget på Tenerife. Foto:

Av
DEL

LeserbrevNettstedet RobotSkolen.no som du ikke finner i en søkemotor da jeg har blokkert dem fra å indeksere innholdet, er en pågående **popularisert oppdatering** av min Cand Scientoppgave i matematikk fra 1996. I 1996 skrev jeg om kunstig intelligens og nevrale nett etc.

Skal vi frykte kunstig intelligens? Vil kunstig intelligens og roboter ta over flere og flere jobber? Ja er svaret. Det har allerede skjedd og skjer i aksellerert tempo. Borregård har automatisert og robotisert sin produksjon. Det er ingen hemmelighet. Like over fjorden fra Moss, har Jara allerede tatt i bruk fullrobotiserte skip. De vil i fremtiden levere sin last til automatiserte og robotiserte havner. Robotstyrte busser og taxier er allerede i bruk.

Kan kunstig intelligens få barn? Det er selvsagt et spørmål om hva du i denne sammenheng mener med barn, men ettersom kunstig intelligens er kode, og kunstig intelligens kan produsere lignende kode, er svaret ja. Kunstig intelligens kan "få barn"?

Kan kunstig intelligens produsere kunst? Igjen er svaret ja. Vincent Van Bot produserer allerede kunst og der er kunst produsert av kunstig intelligens som minner mye om den som produseres av kjente kunstnere.

Hvordan skal vi så forholde oss til kunstig intelligens? Det er hevdet at den verste diktatoren du noen ganger møter, er naturen og markedet. Naturen tilpasser seg menneskelig adferd og om menneskene drukner i si egen dritt, vil naturen ta omgivelsene tilbake. Les mer her:

http://www.miljøavisen.no/

Dersom ikke du tar i bruk en ny, mer effektiv teknologi, vil din konkurrent gjøre det. Jeg sier at man skal ikke frykte kunstig intelligens, men bedrifter og mennesker som har tatt i bruk kunstig intelligens på en intelligent måte. En jurist som utnytter kunstig intelligens til å skanne tusenvis av dokumenter, automatisere standard kontrakter og gi antydninger om utfallet av en sak vil ha det økonomer kaller et komparativt fortrinn.

Hva med kunstig intelligens og etikk? Det er ikke et tema for denne korte artikkelen. Du finner lenker til det på nettstedet nevnt innledningsvis. Hvordan skal roboter og kunstig intelligens beskattes? Skal en robot som jobber ved siden av et menneske beskattes og hvordan? Skal antall robottimer registreres og beskattes med en gitt sats? Skal det beskattes via bedriftens overskudd?

I disse tider med økt liberalisme, er robotarbeide skreddersydd for store bedrifter som har økonomiske muskler til å implementere automasjon, robotarbeide og kunstig intelligens. Aftenposten har tatt i bruk chat boter som avlaster sentralbordet. Finn har tatt i bruk kunstig intelligens i sin markedsføring. Sjefen for det store kinesiske firmaet Ali Baba, sier at det er ikke noe i veien for at en bedrift i fremtiden styres av algoritmer, med andre ord roboter og kunstig intelligens.

Finland eksperimenterer med borgerlønn og Italia har visst også begynt med det samme. Begrepet borgerlønn, oppfunnet på slutten av 1700 tallet er intet nytt. Begrepet er mer villedende enn veiledende. Lønn forbinder vi med arbeide. Derfor burde det hete borgertrygd siden det er en overføring fra monopolkapitalister landets innbyggere / borgere (det kalles av naturlige grunner ikke arbeiderlønn). Det kan bety at store automatiserte firmaer via private forsikringsordninger sørger for at du får nok til å leve for. Politiske partier sover etter min oppfatning i timen og de ikke tar stilling til dette og hvordan kunstig intelligens, maskinlæring og robotarbeide skal beskattes. De sterkeste forsvarere av borgerlønn er ultra liberalister og anarkister, da det passer godt i deres modell der staten er minimalisert. Noen skandinavisk velferdsmodell eller blandingsøkonomi passer dårlig i deres tankeskjema. Det passer også meget god i Ayn Rands filosofi som nylig ble omtalt i NrK URIX sitt program:

https://tv.nrk.no/serie/urix/NNFA53101818/18-10-2018

En skremmende dokumentar som du oppfordres til å se om du ikke allerede har gjort det.

Du kan lese mye mer om roboter, kunstig intelligens, maskinlæring og blokkjeden på nettstedet nevnt i innledningen. Der kan du også lese om superintelligens (kunstig intelligens som lærer kunstig intelligens), neuro evolusjon, blokkjeden og smarte kontrakter.

Til slutt et hjertesukk. I dag ser vi at barn begynner bruker tiden på å skrolle og klikke på små skjermer før de lærere å lese og skrive. De oppdras til konsumenter. Lær barna å bli kreative skapere (Verket FabLab er et utmerket tiltak i så henseende) og produsenter. Fantasi er viktigere enn kunnskap sa Einstein.

Gi barnet ditt en Rasberry Pi

http://www.dinitside.no/#gi-barna-en-datamskin-fremfor-en-mobiltelefon-eller-nettbrett

før nettbrettet og / eller smarttelefonen tar det. Innfør koding som fag i barneskolen. I fremtiden vil det bli like viktig å kunne snakke til (programmere) en datamaskin som til mennesker.

Privat kopi: Kan publiseres på andre nettflater.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags