Misvisende om rusreformen

Yvonne Ekrene Lien

Yvonne Ekrene Lien Foto:

Av
DEL

LeserbrevI Haugesunds avis 25. Mai kunne vi lese at flere aktører, blant annet fra NNPF, ulike poltikere og en representant fra Møteplassen i Kopervik er skeptiske til rusreformen fra regjeringen som omhandler avkriminalisering av narkotika. Det er trist for meg å lese hva de ulike aktørene synser og føler om saken. Begreper blir sauset sammen, og man skaper bevisst en forvirring rundt det rusreformen handler om – nemlig å gå fra straff til hjelp. Jeg undrer meg over om de i det hele tatt har lest NOUen? Som forøvrig tar utgangspunkt i det man har av tilgjengelig forskning på området, og ikke dikter opp scenarioer og blander begreper om hva man selv tror kommer til å skje. Hva trodde folk kom til å skje når farge-TV kom? Det var mange som var i mot farge-TV, fordi man fryktet at en kunne forveksle tven med virkeligheten dersom den kom i farger. Det man tror og føler stemmer ikke nødvendigvis med det som faktisk kommer til å skje, og det er på et tilsvarende nivå denne synsingen er.

I NOUen kan vi blant annet lese ”straffens manglende virkning ble underbygget av undersøkelser som viste at bruk av narkotika økte nærmest i takt med straffenivået på 1990-tallet. Den mest markante økningen i bruk av narkotiske stoffer skjedde på 1990-tallet, etter at maksimumsstraffen på 21 år var innført. Bruken av straff rammet imidlertid i liten grad de stereotype storselgerne som var det primære målet. Den rammet i stedet i stor utstrekning de hjelpetrengende og vanskeligstilte brukerne og hindret heller ikke økende innførsel og bruk av narkotika.” Både Buer og Nervik mener at mange velger å la vær å bruke narkotika fordi det er ulovlig, men hvordan kan det da ha seg at bruken har økt i takt med straffenivået?

Jeg synes det er trist at motstandere av reformen ikke bryr seg nevneverdig med diskrimineringen som dagens narkotikapolitikk medfører, da det stort sett er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som blir dømt for narkotikalovbrudd. Sosiolog Willy Pedersen viser til i Aftenposten (12/06-2019) at unge med foreldre med lav utdanning syv ganger (!) høyere risiko for å bli tatt (for narkotika) enn om de har studert minst fire år på universitetet, når man holder alt annet likt. «Statistikk fra Oslo tyder på at stigmaet rammer skjevt. Svar på spørreundersøkelsen Ung i Oslo viser at en høyere andel personer med norskfødte foreldre har prøvd cannabis enn unge med innvandrerbakgrunn. (...) Til tross for dette synes det å være en høyere grad av avdekking av cannabis i utsatte områder på østkanten enn på vestkanten i Oslo.” Jeg klarer ikke helt å se hvordan det å straffe sosialt og økonomisk vanskeligstilte bidrar til å inkludere de i samfunnet, og hvilken omsorg det gir grupper som allerede er marginaliserte og stigmatiserte. I UK har de sett på hva kontakt med rettsystemet gjør med ungdommer i tvillingstudien “Does contact with the justice system deter or promote future delinquency?” Der fant de at kontakt med rettssystemet, enten ved å tilbringe en natt i fengsel, få en ASBO, som er et stempel med antisosial atferd, eller å få rulleblad hadde en forsterkende effekt på uønsket atferd. Med andre ord er det mye som tyder på at kontakten med politiet har en forsterkende effekt på kriminalitet, det motsatte av det man ønsker. Det er kanskje ikke helt utenkelig at kontakt med politiet, i den identitetsbyggende fasen ungdomstiden er, kan ha en forsterkende effekt?

Både Buer, Nervik, Halleland og Toskedal blander begreper og driver med desinformasjon. Rusreformen handler ikke om legalisering, men om avkriminalisering. Forskjellene er store, da legalisering handler om å selge ting lovlig på samme måte som vi selger alkohol. Avkriminalisering handler om å ikke straffe bruk og besittelse av små mengder narkotika til eget bruk. Det er to vidt forskjellige ting. De er redde for at ungdommer skal tro at det er bra og lovlig med narkotika når man mister muligheten til å straffe de for det. Jeg lurer på hvordan skal vi forhindre ungdommer å følge de utallige kjendisene på snapchat, instagram og andre sosialie medier - fra USA og andre land som har et helt annet forhold til f.eks cannabis enn det vi har her? Uansett hvor ulovlig cannabis er i Norge, så er det ikke sånn at unge ikke blir utsatt for kjendiser og folk i media som bruker cannabis. Det er en konsekvens av at det er lovlig i andre land. Unge som sitter og ser Snoop Dogg og Rihanna røyke en joint – artister som de ser opp til, og som har vanvittig suksess med det de holder på med. Ja, da virker skremselspropagandaen vanvittig dårlig. Det er bedre å møte ungdommen der de er, med korrekt informasjon om rusmidler fri for moralisme. Det er ingen som ønsker at ungdommer skal bruke narkotika, hverken de som ønsker forbud, avkriminalisering eller legalisering. Hvorfor skal vi fortsette med straff når det ikke har den effekten man ønsker?

Ungdommer i dag som blir tatt for rusbruk møter et system som er opphengt i rusbruken og narkotikaen, og ikke de bakenforliggende årsakene til rusbruken. Det må vi gjøre noe med, og det er derfor et bredt stortingsflertall ønsker å gå fra straff til hjelp. Og det er ikke sånn at man mister muligheten til å reagere ovenfor ungdommer som bruker narkotika – barnevernet skal tross alt kontaktes kontaktes om man er urolig for barn og unge. Jeg vil tro de har vel så mye kompetanse på å hjelpe barn og unge som det politiet har.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags