Politisk snikk-snakk løser ikke klimakrisen

Av
DEL

LeserbrevI dagens HA (10 juli) tar Harald Larsen Lønning tar til motmæle mot min klima-risikoanalyse. Samtidig noterer jeg at vi er enige i det viktigste: Klimakrisen er vår tids største utfordring.

Vi er også enige om at offentlig regelverk er viktig for å håndtere denne utfordringen, og at det vil trenge bredt samarbeid mellom alle typer samfunnsmedlemmer. Når det gjelder markedets rolle er vi i prinsippet enig, men sannsynligvis uenig om detaljene. Høyres har tradisjon for å la markedet gi for mange og store fordeler til kapitaleierne. Hvis Lønning kunne innse at alle får det bedre når markedet reguleres litt mer i meningmanns favør tror jeg grunnlaget for bedre samarbeid kunne vært til stede.

Samarbeid krever imidlertid også at man er etterrettelig og ikke driver politisk snikk-snakk som tildekker og forvrenger mer enn det avdekker.

Det er uetterrettelig å påstå at jeg skrev at Høyre prøver å trenere arbeidet med å KUTTE UTSLIPP. Jeg skrev at Lønning prøver å trenere avgjørelsen om at Haugesund skal erklære klimakrise. Det er ikke skivebom - det er et faktum.

Det er en forvrenging å påstå at Høyre fikk bystyret med seg på at det er klimakrise i verden. Det var SV som fremmet saken så dette er å ta æren for noe han egentlig ikke har utrettet. Dessuten er det nå så soleklart at det er klimakrise i verden at dersom det faktisk var Høyre som fikk med seg resten av bystyret på dette, så er det litt som å få en gjengs vestlending med på at det regner mye på Vestlandet. Ingen stor bragd.

Lønnings forsøk på utsettelse sår dessuten tvil om at Høyre faktisk tar klimakrisen på alvor. Han er enig i at det er klimakrise i verden, hvorfor da denne motstanden?

Den flåsete påstanden om at ord ikke kutter utslipp er også en tildekking. All politikk handler om ord - å bruke ord til å ta avgjørelser som så skal bli til handlinger. Ord er altså en nødvendig forutsetning for politisk handling. Dette er så innlysende at det burde vært helt unødvendig å si. Selvsagt må ordene følges opp, men når ordene ikke følges opp er ikke det ordene sin skyld - det er handlingsvegring av den typen Lønning demonstrerte i bystyret 12 juni.

Lønning motsier dessuten seg selv - han påstår det er handlinger som gjelder og så viser han til noe de KANSKJE skal gjøre i fremtiden.

Det er også tildekkende å påstå at man må kjenne alle konsekvenser, i stor detalj, før man kan ta generelle avgjørelser. Selvsagt får generelle avgjørelser konsekvenser, men det er både umulig og unødvendig å kjenne alle konsekvenser, i stor detalj, før man tar avgjørelsene. Hvis man måtte kjenne alle konsekvenser for å ta en avgjørelse ville ingen mennesker noensinne bestemme seg for å ta utdanning, bli kjærester, begynne i arbeid, kjøpe hus osv. osv.

Poenget om fremtidige konsekvenser er dessuten en komisk overreagering. På dette punktet minner Lønning om Ulrik i komiserien «Parterapi». Ulrik er han som trekker fram mobilen for å avslutte hele sin karriere kun fordi fruen ønsker at han skal tilbringe litt mer tid hjemme. Det er en over-reaksjon fordi det er feil at kommunen forplikter seg til å ta en rekke konkrete avgjørelser i framtiden kun fordi den nå har vedtatt å erklære klimakrise.

Ta cruiseanløpene som eksempel. Bestemmelsen om at det er klimakrise betyr ikke automatisk at anløpene må avlyses, men det kan bety bestemmelser om å få fortgang i utvikling av land-strøm i havnen. Samme med firefelts veg i Karmsundgata. Køene som i dag finnes er langtidskonsekvenser av en byutvikling som forutsetter privatbiler - en politikk fremmet av Høyre m.fl. Hvordan man skal løse det umiddelbare køproblemet er uvisst, men erklæringen om klimakrise gir enda mer legitimitet til en løsning på lang sikt - dvs. en byutviklings-politikk som ikke forutsetter privatbilen.

Til sist. En programerklæring om at «Høyres folkevalgte skal forstå den tiden vi lever i» er et kroneksempel på ullent politiker-snakk som ikke gir noen reell informasjon om hva partiet står for. Politiske uenigheter bygger på ulike forståelser av den tiden vi lever i. Høyre har alltid hatt blikket vendt mot fortiden (det er derfor det er et «konservativt» parti - et som konserverer fortiden), og deres viktigste mål har alltid vært å bevare den eksisterende samfunnsorden. Dette innebærer å bevare de fordelene som noen samfunnsgrupper hadde i går og har i dag. Andre partier har som mål å fordelene disse fordelene på andre måter.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags