Offshore vindmøller – ja takk, men ikke i Norge

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg har fritt utsyn til vindmøllene på Storøy som ble bygget fordi utenlandske eiere fant en måte å berike seg på norske subsidier. Haugaland Kraft var pliktig til å distribuere produsert strøm, selv om det ikke fantes etterspørsel etter den. Som kjent har vi ikke bare vind som natur ressurs på Vestlandet. Vi har uendelig med nedbør som sørger for at kraftmagasinene etterfylles hele tiden. Vi har kraftoverskudd i Norge hvert år og eksporterer strøm. Vi har nok kapasitet til å elektrifisere sokkelen og bilparken, noe som pågår. Og det ligger store ressurser tilgjengelig ved å oppgradere gamle vannkraftverk. Så vi trenger ikke andre energikilder, i alle fall ikke ennå. Dette fant også Equinor og Statkraft ut da de demontere gasskraftverket på Kårstø. Det vil heller ikke være etterspørsel etter strømmen som vil bli produsert ved det omstridte prosjektet litt lengre nord-øst i Tysvær, vindmøllene ved Hervik. Det er ikke sunn markedsøkonomi som er grunnen til at naturen blir rasert. Det er derimot elendig offentlig saksbehandling og misforstått miljøpolitikk som fører til at utenlandske eiere nok en gang har funnet en måte å berike seg på å forsøple landskapet vårt. Uten at Tysvær kommune klarer å forklare hvordan og hvorfor. Men jeg tror ikke den tabben kommer til å gjenta seg flere ganger. Jeg har tro på at politiske organer omsider våkner og har lært nå. Det blir nok ikke flere vindmølleparker på land med det første. Forhåpentligvis slipper Sveio unna pågående planer om tilsvarende anlegg der.

I det siste har det imidlertid oppstått diverse interesse organisasjoner som jobber iherdig for at staten skal subsidiere vindmølleparker på havet, i Norge. Dette har fått mye spalteplass i Haugesunds Avis. Det minner meg om uvanen som kystfolk har hatt helt fram til nyere tid, hvis de ville bli kvitt noe, slippe å se det, så kastet de det på havet. Heldigvis har vi lært og sluttet å forsøple havet med skrot, og vi trenger ikke å starte med å forsøple havet med vindmøller nå.

I Juni i år ble det åpnet for å søke om konsesjon for å bygge offshore vindmølleparker i Norge. Staten er altså ingen hindring, hvis det finnes et marked og en investor så kan det søkes om tillatelse. Men vi må for all del ikke statsubsidere produkter som ikke har et bærekraftig marked. Det er en grunn til at vi sender nesten all naturgass produsert på norsk sokkel til Storbritannia og kontinentet. Der finnes det etterspørsel etter energi. Elektrisk strøm må nemlig forbrukes, fortrinnsvist til noe fornuftig. Lagring av elektrisk strøm i stor skala er ikke mulig.

Argumentet som brukes for statssubsidiert vindmølleutbygging er selvsagt å skape lokale arbeidsplasser. Men langsiktige arbeidsplasser kan bare skapes gjennom bærekraftige produkter i et balansert marked. Jeg er faktisk partisk i denne saken som en av mange haugalendinger som jobber med utvikling av offshore vindmølleparker i dag, og jeg har gjort det i flere år. Vi jobber der markedet finnes, og vi er ikke avhengige av at det finnes utenfor egen kyststripe. Det startet utenfor Tyskland for noen år siden, fortsatte langs Storbritanias lange kystlinje, videre land som Danmark, Polen og nå er det USA som virkelig har kastet seg på vindbølgen. Og da blir alt skalert opp som seg hør og bør i Amerika. Langs østkysten av USA skal det bygges ut offshore vindmøller i stor skala de neste årene. Foreløpig står det 5 enslige turbiner utenfor Rhode Island, men prosjektene som kommer er mange og store. Og jeg antar også det finnes et marked for å levere strøm. Det er ca. 700 km i luftlinje mellom Boston og Washington DC, en tett befolket kystlinje med en befolkning på over 50 millioner. Og hver amerikansk husstand bruker i snitt over dobbelt så mye strøm som en tilsvarende britisk husstand. En statistikk som for øvrig Norge topper med god margin, men det var ikke poenget akkurat nå. Sørøst for New Bedford i Massachussets skal for eksempel Equinor bygge ut Beacon Wind prosjektet som skal produsere nok strøm til å forsyne over 1 million amerikanske husstander. Jeg har ingen kunnskap om tilbud siden for elektrisk strøm i markedsøkonomiens høyborg, men det har jeg full tillit til at Equinor har kontroll på og at markedet er bærekraftig.

Vestlendinger og haugalendinger er engasjert i de amerikanske prosjektene og jobber på internasjonale team. Vi har nemlig kompetanse fra mange år innen olje og gass som vi drar med oss innen offshore vind. På samme måte som tidligere generasjoner vestlendinger dro til New Bedford og de rike fiskefeltene i området så jobber vi der markedet finnes. Det er kompetanse som teller, ikke landegrenser. Vi har definitivt kompetansen for å jobbe i offshore vind på Vestlandet og våre tjenester etterspørs globalt. Vi trenger ikke vindmøllene utenfor vår egen stuedør for å videreutvikle denne kompetansen, vi er allerede i gang. Det er mitt råd til lokale interesse organisasjoner at dere støtter medlemmene deres i å jobbe der markedet finnes i stedet for å argumentere for å skape kunstige markeder. Flytting av marked kan sammenlignes med flytting av fjell. Det er mulig å gjøre, men det må sprenges og ødelegges noe. Vi klarer fint å gjøre som Mohammed som gikk til fjellet. Så kan staten bruke oljeformuen til å skape arbeidsplasser for å bygge noe samfunnsnyttig. Jeg ønsker meg ny vei over Haukeli før jeg blir for gammel til å kjøre på den.

Utenfor vinduet har nå mørket senket seg over vindmøllene på Storøy slik at bare det røde markeringslyset er synlig. Jeg håper det kan symbolisere at det røde lyset brenner for videre vindmølleutvikling på norsk jord og sokkel de neste årene. Markedet vil selvsagt endre seg med tiden. I mellomtiden fortsetter vi å utvikle teknologien vår, og når markedet er til stede i Norge så er vi klare til innsats på hjemmebane.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken