På tide at vi får vite hva Fastlands-Karmøy mener

Forsiden til rapporten om innbyggerundersøkelsen i Karmøy i 2015 (1250 deltok).

Forsiden til rapporten om innbyggerundersøkelsen i Karmøy i 2015 (1250 deltok). Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet er bra at innbyggerne på fastlandssiden av Karmøy endelig får mulighet til å si sin mening om kommunegrensene. Det har nemlig kommunen forsøkt å nekte dem, gang etter gang.

Med Jarle Nilsen (Ap) som ordfører har Karmøy siden høsten 2015 holdt en stø kurs vekk fra alt som har hatt med kommunesammenslåinger å gjøre. For å få til det har det blant annet vært nødvendig å legge diskusjonen om Fastlands-Karmøy på is, ettersom en grensejustering fort kunne ha fungert som brekkstang for større endringer. Hele tre ganger har politikerne i Karmøy forsøkt å hindre innbyggerne på fastlandet å si hva de mener om hvor kommunegrensen bør gå. Og hver gang har det vært på tynt grunnlag.

Første gang: Dysset ned i 0-alternativsutredning (2016)
I forbindelse med at Karmøy skulle bestemme seg for om de ville være med i en ny storkommune i 2014-2016, ble det lagt fram en rekke utredninger og undersøkelser, både av kommunen selv og av andre. Som grunnlag for den såkalte 0-alternativutredningen (at alt skulle være som før), gjennomførte kommunen folkemøter i de fem sonene samt telefonintervju av 1250 innbyggere. I referat fra folkemøtet på fastlandssiden var kommunegrensene et brennhett tema, og i rapporten fra intervjuene ble det konkludert med at et flertall av innbyggerne i kommunen faktisk ønsket kommunesammenslåing eller grensejustering. Dette ble imidlertid dysset ned da politikerne i mars 2016 bestemte seg for å ta en u-sving og de konkluderte med at Karmøy ikke ønsket hverken videre utredning om ny storkommune, justering av kommunegrensene eller den planlagte folkeavstemning (slik de hadde vedtatt i 2015). Da saken ble lagt fram ble det påstått at det ikke var stemning i kommunen for hverken sammenslåing eller grensejustering, noe som åpenbart var en tvilsom konklusjon om man ser nærmere på rapportene.

Dette var første gangen innbyggerne i Karmøy mistet sin mulighet til å si sin mening. Og det var med denne kursendringen ingen tvil om at Arbeiderpartiet og Jarle Nilsen hadde tatt over makta etter Høyre og Aase Simonsen. Nilsen hadde som kjent gått til valg på at Karmøy ikke ønsket noen kommunesammenslåing.

Andre gang: Avslått på formelt grunnlag (2016)
Da det ikke ble noe av kommunesammenslåingen, forsøkte Aksjonsgruppe Fastlands-Karmøy å redde stumpene ved å få åpnet opp for en justering av kommunegrensene istedenfor. De arrangerte to folkemøter på fastlandssiden og fikk mange nok signaturer til at de kunne sende inn et innbyggerforslag der de med henvisning til Kommuneloven ba om en folkeavstemning og utgreiing om fastlands-Karmøys kommunetilhørighet. Hadde anmodningen blitt godkjent, ville administrasjonen ifølge rådmanns uttalelse lagt fram sak med utredning av de økonomiske og administrative konsekvensene knyttet til selve forslaget om folkeavstemning og konsekvensene av en eventuell endret kommunetilhørighet for Fastlands-Karmøy. Men anmodningen ble avvist av formelle årsaker, og et slikt kunnskapsgrunnlag ble derfor aldri skaffet til veie.

Muligheten for en folkeavstemning om kommunegrensene var dermed effektivt blokkert for andre gang, og det var nok en provokasjon for mange at forslaget ble avvist på denne måten. Men aksjonsgruppa hadde samtidig sendt en henvendelse til Fylkesmannen i Rogaland med henvisning til Inndelingslovens § 8. Tilbakemeldingen fra Fylkesmannen var at dette måtte ligge til arbeidet med kommunesammenslåingen var over, og i 2019 var det dermed duket for en ny runde.

Tredje gang: Karmøy avviser det blankt (2019)
Det vakte oppsikt da Fylkesmannen i Rogaland litt ut av det blå i august i fjor ba Haugesund og Karmøy kommune komme med uttalelser angående kommunegrensen. Haugesund svarte ikke overraskende med å sende en uttalelse der de argumenterte for at Fastlands-Karmøy burde inngå i Haugesund. De fikk også utarbeidet en rapport (Vista Analyse) som pekte på flere områder der Fastlands-Karmøy ville være bedre tjent med å være en del av Haugesund. Karmøy kommune avviste derimot ethvert ønske om grensejustering, med henvisning til at dette var grundig nok vurdert i 2016. En kan derfor si at innbyggerne for tredje gang ble blokkert av politikerne fra å bli hørt i denne saken. Men så tok saken som kjent en ny vending, med direkte instruks fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og vi venter nå på hva som skjer videre.

2020: Ordføreren fortsetter å feilinformere
I mellomtiden fortsetter ordfører Jarle Nilsen å feilinformere både media og innbyggerne. Senest i H-avis i forrige uke holdt han fast på at undersøkelsen i 2015 viste et «stort flertall i alle sonene våre om å opprettholde kommunestrukturen og grensene vi har i dag». Som nevnt er dette feil – rapporten konkluderte med det motsatte. Premissene er dessuten endret, i og med at det nå kun er snakk om en grensejustering og ikke en kommunesammenslåing eller andre alternativer som det ble spurt om i 2015. Nilsen er «fryktelig oppgitt», og mener det ikke er behov for en innbyggerundersøkelse ettersom man intervjuet 1250 personer i 2015. Det blir som å si at kommunevalget skal avgjøres av en meningsmåling. Man kan forstå at kommunestyret med Arbeiderpartiet og ordføreren i spissen har ønsket å legge lokk på debatten om fastlandssiden, ettersom saken har stor nok sprengkraft til å utgjøre en reell trussel for storkommunen Karmøy. Men metodene som er brukt er tvilsomme, og kan fort vise seg å ha virket mot sin hensikt.

På høy tid
Det er derfor på høy tid at innbyggerne på fastlandet blir tatt på alvor og får mulighet til å si sin mening om kommunetilhørighet. Karmøy hadde gjort klokt i å ikke avvise dette i 2016, men utrede det, forstå hva misnøyen på fastlandssiden skyldes, og vise at innbyggerne tas på alvor. En kan derfor si at departementet nå tar det ansvaret Karmøy burde tatt selv for lenge siden. Dersom mange nok stemmer «ja» for en grensejustering i den varslede innbyggerhøringen, varsler departementet at de vil gå videre med saken og gjennomføre en full utredning av spørsmålet om grensejustering. Når det nå kjempes en kamp for at innbyggerundersøkelsen skal gjelde alle innbyggerne på Karmøy, og ikke bare de som bor i de berørte områdene, så er det vanskelig å tolke på annen måte enn at det er for å holde fast på argumentet om at «flertallet i kommunen ønsker ikke endring». Men det er ikke slik det fungerer. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og fylkesmennene har de senere årene vedtatt flere grensejusteringer mellom kommuner. Det er ikke et krav om at en grensejustering skal være støttet av et flertall i kommunen.

Preikestolen som eksempel
Et eksempel er Kolabygda i tidligere Forsand kommune som med sine 168 innbyggere ikke ønsket å bli med inn i Sandnes, slik flertallet i kommunen ønsket, men heller ønsket en grensejustering for å høre til Strand kommune. En folkeavstemning i bygda vista at et knapt flertall (62 mot 52) ønsket å bli en del av Strand kommune. Departementet grep da inn og overstyrte både kommunene og Fylkesmannen, til støtte for mindretallet i det området det gjaldt. Så mens resten av Forsand gikk inn i Sandnes, ble Kolabygda (og dermed også turistmagneten Preikestolen) en del av Strand kommune fra 2020.

En kan oppsummere med at det er på tide at denne saken blir tatt skikkelig på alvor – det er sjeldent lurt å legge lokk på ting, det skaper bare mer uro. Karmøy kommunes håndtering av denne saken reiser dessuten mange spørsmål som berører kommunens rolle som samfunnsutvikler, og som bør følges opp videre, uansett utfall av kampen om fastlandet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags