På tide med kommunedelsutvalg i Karmøy kommune

Bilde fra Kolnes utviklingsforum 15.02.2020 (prosjekt med fokus på sosial innovasjon og innbyggermedvirkning)

Bilde fra Kolnes utviklingsforum 15.02.2020 (prosjekt med fokus på sosial innovasjon og innbyggermedvirkning) Foto:

Av
DEL

Kronikk
Per i dag mangler det velfungerende nærdemokratiske ordninger i Karmøy kommune, noe som kan forklare uroen på fastlandet. Forsøk på å etablere uformelle ordninger har vært lite vellykkede. Det er derfor på tide at Karmøy skroter den utgåtte sonemodellen og erstatter den med egne kommunedelsutvalg.

NÆRDEMOKRATI
På overflaten handler debatten om fastlandet om den evinnelige rivaliseringen mellom Karmøy og Haugesund. Hverken det politiske miljø, media eller andre har til nå sett ut til å være interessert i eller i stand til å gjøre noen dypere analyse av hva som kan ligge bak uroen. KS skriver i en veiledning om innbyggermedvirkning at innbyggerne er opptatt av muligheten til å påvirke lokalpolitikken, men ikke like fornøyd med muligheten til å påvirke i saker som engasjerer dem (1). Et sentralt spørsmål bør derfor være: Har avstanden fra politikerne ut til lokalsamfunnene for stor?

“DESIBELDEMOKRATI”
På bestilling fra Distriktssenteret utarbeidet RURALIS (Institutt for rural- og regionalforskning) i 2018 rapporten "Politisk organisering og ordninger for nærdemokrati i sammenslåtte kommuner" (2). Der anbefaler de at bykommuner med store geografiske avstander, og store forskjeller i type lokalsamfunn (som for eksempel by og mindre bygder) innfører offisielle nærdemokratiske ordninger, for å sikre representasjon fra de mindre folketunge kommunedelene. Karmøy med sin desentralisert bosetting i mange små og mellomstore lokalsamfunn, tre byer samt utfordrende geografiske avgrensninger på fastlandet, må kunne sies å være en slik kommune. Det blir dessuten hvisket om at Karmøy i praksis fortsatt fungerer som sju ulike kommuner (som før 1965), og at det råder et “desibeldemokrati” der de som roper høyest får mest. Udemokratiske næringslivsforeninger som driver lobby for egne lokalsamfunn kan forsterke denne effekten. Politikken og det offentlige ordskiftet er preget av høyt konfliktnivå knyttet til ulike prestisjeprosjekter, samtidig som det er vanskelig å se en tydelig kurs for utviklingen av kommunen (kanskje med unntak av satsing på næringslivet).

LOKALSAMFUNNSUTVIKLING
Så hvordan kan Karmøy ta vare på alle lokalsamfunnene sine, og samtidig være den eneste kommunen i landet med tre byer? Grendeutvalg, utviklingslag, kommunedelsutvalg, lokalsamfunnsutvalg, bydeler eller områdekomitéer – det finnes mange ulike måter å organisere nærdemokratiet på i en større kommune. Poenget med alle er å hindre at det blir en liten klikk med politikere som tar alle avgjørelsene (3). Om vi ser på Karmøy, så mangler det per i dag denne type ordninger som fungerer. På papiret har kommunen rett nok en sonemodell, enkelte grendautvalg o.l. med status som lokalmiljøgrupper samt en egen tilskuddsordningen (“nærmiljøtilskudd”) (4). Men i praksis ser ikke dette ut til å ha noen særlig effekt på lokalsamfunnsutviklingen eller lokaldemokratiet. Sonemodellen er en ren administrativ ordning uten noen form for desentralisering av makt eller myndighet ut til sonene. Den fungerer tvert i mot som dekke for skjevheter innad i sonene, i tillegg til at den virker identitetsfrarøvende. Det har ikke vært mulig å få svar fra Karmøy kommune hva som egentlig er argumentasjonen for ordningen, annet enn at den stammer fra 1965. Lokalmiljøgruppene (de som fortsatt eksisterer) lever i all hovedsak sitt eget liv, og har ikke annen formell funksjon opp mot kommunen enn at de er høringspart for reguleringsplaner som angår dem. Tilskuddsordningen på 250.000,- i året er på sin side åpen for hvem som helst å søke på, og er ikke knyttet opp mot lokalmiljøgruppene slik den kanskje en gang var.

FASTLANDSUTVALGET
Men det har ikke alltid vært slik. Karmøy kommune hadde på 90-tallet en egen lokalsamfunnsstrategi, og brukte “Open space”-metodikk for å sikre gode oppvekstmiljø. “Det er trolig ingen kommuner i Norge som har så mange og distinkte tettesteder/lokalsamfunn som Karmøy”, står det i en rapport fra Barne- og likestillingsdepartmentet (2008) som omtaler blant annet Karmøy (5). Fram til rundt 2005 fantes fastlandsutvalget. Utvalget var satt sammen av to representanter fra grendautvalgene på Kolnes, Norheim, Tuastad og Vormedal. Utvalget fikk årlig en fast sum fra kommunen som de etter søknad kunne fordele videre til lokale aktiviteter på fastlandet. Utvalget fungerte som et mellomledd for politikerne ut mot lokalsamfunnene, og ga viktige innspill til blant annet plassering av skoler og bibliotek. Utvalget hadde likevel ingen formell makt eller myndighet, og ble til slutt lagt ned. At denne satsingen forsvant, kan kanskje forklare hvorfor Karmøy kommune kommer dårlig ut på spørsmål om hvor godt fornøyd ungdom er med nærmiljøene sine (6).

KOMMUNEDELSUTVALG
I forbindelse med kommunesammenslåinger har blant annet Stavanger, Bodø og Ålesund med hjemmel i kommuneloven valgt på opprette egne kommunedelsutvalg. Kommunedelsutvalg kan i følge regjeringen være høringsorgan, serviceorgan, planleggingsorgan, forvaltningsorgan og / eller utviklingsorgan (7). I Bodø er for eksempel kommunedelsutvalgene initierende og rådgivende organ, som skal ivareta og fremme lokalområdets interesser overfor kommunens politiske organer (8). Medlemmene blir valgt for fire år, og innflytelse sikres gjennom utvalgsbehandling, taletid i kommunestyret og årsmelding. Det er også sikret administrativ tilrettelegging med egne nærmiljøledere, og samhandling med politisk og administrativt nivå. Hadde sammenslåing av 7 kommuner til nye Karmøy skjedd i dag istedenfor i 1965, ville det vært naturlig å vurdere en slik organisering. Det er likevel ingenting i veien for å vurdere det også i 2020.

Skal vi forstå misnøyen blant store deler av befolkningen på fastlandssiden, må vi se det i lys av denne mangelen på nærdemokratiske ordninger. Dette er et langt større problem enn kun noen få misfornøyde fastlandsbuer, og angår potensielt hele kommunen. Når tidligere forsøk på å etablere nærdemokratiske ordninger i form av lokalmiljøgrupper ikke har lyktes, bør tiden være kommet for å erstatte den utgåtte sonemodellen med nye kommunedelsutvalg.


Referanser:
1) KS-rapport “Hvordan involvere innbyggerne”: https://www.ks.no/contentassets/0880c768a7af4f239a17c24500264bc5/Innbyggermedvirkning-interaktiv.pdf

2) Ruralis-rapport om nærdemokrati (2018): https://ruralis.no/wp-content/uploads/2018/08/r5_18-politisk-organisering-og-ordninger-for-nrdemokrati-i-sammensltte-kommuner-f--kampevoll-h-e--almaas-og-s--frisvoll.pdf

3) Kommunal Rapport: Nærdemokrati etter reformen: https://www.kommunal-rapport.no/kommentar/naerdemokrati-etter-reformen/112621!/

4) Nærtilskuddsordning i Karmøy: https://karmoynytt.no/narmiljotilskuddet-bor-okes/11.12-01:01

5) Rapport fra regjeringen som blant annet omtaler Karmøy: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/rapporter/2008/q1142b-utviklingsprogram-for-styrking-av-oppvekstmiljoet.pdf

6) Folkehelseprofil Karmøy 2020: https://khp.fhi.no/PDFVindu.aspx?Nr=1149&sp=1&PDFAar=2020

7) Regjeringen om kommunedelsutvalg: https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/Verktoy/lokaldemokrativeilederen/politisk-organisering-og-politikernes-rolle/kommunedelsutvalg/id2424165/

8) Kommunedelsutvalg i Bodø: https://www.regjeringen.no/contentassets/ffb627c473534dfbbec274a070a80011/4_bodo_kommunedelsutvalg.pdf

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags