Pandemien viser oss hvor viktig barnevaksinasjonsprogrammet er

Av
DEL

LeserbrevMeslinger og kikhoste har langt høyere reproduksjonstall enn koronaviruset. Den eneste som holder utbruddene i sjakk, er vaksiner.

Vaksiner har reddet flere liv og hindret mer alvorlig sykdom enn noen andre medisinske fremskritt. Det er lett å glemme at de fleste infeksjonssykdommer som våre foreldre og besteforeldre gjennomgikk, fortsatt er en alvorlig trussel mot folkehelsen i utviklingsland.

24. - 30. april var verdens vaksinasjonsuke. Hensikten med den årlige vaksinasjonsuken er å fremme bruk av vaksiner for å beskytte mennesker i alle aldre mot sykdom. Vaksinasjon mot smittsomme sykdommer er et av de mest effektive folkehelsetiltakene vi har. Likevel mangler nesten 20 millioner barn i verden de vaksinene de trenger.
Med Covid-19-pandemien har vi fått erfare hvor farlig en smittsom virusinfeksjon kan være. Mange land venter utålmodig på at en vaksine skal være klar. En virksom vaksine vil trolig kunne spare millioner av mennesker for sykdom og redde mange liv.

Verdens vaksinasjonsuke

Årets tema for verdens vaksinasjonsuke er #VaccinesWork for All. Hensikten er å synliggjøre de heltene som arbeider for å utvikle og produsere vaksiner, og de som tar vaksiner for å beskytte egen og andres helse. Dette temaet er særlig relevant i år, når mange forskningsteam verden over arbeider på spreng for å utvikle en vaksine mot Covid-19.

En virusinfeksjon med Covid-19 fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom, og i sjeldne tilfeller dødsfall. Det finnes ingen spesifikk behandling eller vaksine, og vi vet ikke hvilke senskader sykdommen kan føre til på sikt.

Meslinger og andre barnesykdommer har høyere reproduksjonstall

Gjennom daglige oppdateringer om koronasituasjonen fra helsemyndigheter og politikere, har vi alle fått et innblikk i sykdommens reproduksjonstall. Reproduksjonstallet (R0) viser hvor mange en person smitter i gjennomsnitt, dersom myndighetene ikke innfører tiltak.

Estimatene er fremdeles usikre, men man regner med at koronaviruset har et reproduksjonstall på mellom to og tre. Hvis en person i gjennomsnitt smitter to andre, vil smitten spre seg omtrent på denne måten: 1, 2, 4, 8, 16, 32, 64, 128, 256, og så videre. Heldigvis har strenge tiltak i Norge ført til at hver smittet person nå smitter mindre enn en annen person, og ifølge Folkehelseinstituttets siste beregning er reproduksjonstallet for Covid-19 nå 0.66.

I barnevaksinasjonsprogrammet vaksinerer vi mot sykdommer som har langt høyere reproduksjonstall enn koronaviruset. For meslinger er R0 mellom 15-17. Det vil si at en person med meslinger kan smitte mellom 15 og 17 andre. Dette er grunnen til at det oppstår store mesling-epidemier i noen utviklingsland, bare i 2018 døde 140.000 av meslinger i verden.

For å oppnå flokkimmunitet må 92-95 prosent i befolkningen være vaksinerte. De fleste sykdommer vi vaksinerer mot, krever at mellom 80-95 prosent er immune.

Høy vaksinasjonsdekning hindrer utbrudd

Folkehelseinstituttet antyder at en vaksine mot Covid-19 ikke vil være klar før høsten 2021. Mest sannsynlig vil helsepersonell og personer i risikogrupper bli prioriterte, som eldre og mennesker med underliggende sykdommer. Vi har store forhåpninger til vaksinen som nå er under utvikling, og håper at vaksinen så snart som mulig kan bli et tilbud til alle.

Vi må altså vente på vaksine mot Covid-19, men vi har vaksiner mot andre dødelige og svært smittsomme sykdommer, som f.eks. meslinger, kikhoste, røde hunder og polio. I Norge er det heldigvis svært høy oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet, og ca. 97 prosent av landets toåringer er vaksinerte mot de vanligste barnesykdommene. Derfor har vi ikke noen pågående smitte av f.eks. meslinger her, men vi skal ikke så langt utenfor Norge før vaksinasjonsdekningen er lavere og det er aktiv smitte.

Vi er heldige i Norge som har en god offentlig helsetjeneste. Veldig mange daglige rutiner og tjenester er blitt endret under korona-krisen, men oppfølging av barnevaksinasjonsprogrammet er en prioritert oppgave på helsestasjonene. Det er viktig at vaksinasjonsprogrammet følges opp av oss alle slik at vi ikke risikerer utbrudd av andre alvorlige sykdommer, som for eksempel meslinger.

Bruk barnevaksinasjonsprogrammet

Folkehelseinstituttet anbefaler at voksne tar oppfriskningsvaksiner hvert tiende år I tillegg rådes gravide etter 12. svangerskapsuke, sykehjemsbeboere, helsepersonell, personer over 65 år og personer i risikogrupper om å ta influensavaksine.

Vi beveger oss mer over landegrensene enn før, og det krever beskyttelse mot smittsomme sykdommer. I den vestlige verden vaksinerer vi oss for vår egen del, og i solidaritet med dem som ikke kan ta vaksiner på grunn av helsetilstand, alder eller nedsatt immunforsvar. FNs tredje bærekraftsmål handler om å sikre god helse. Et av delmålene er å sikre at alle har tilgang til vaksiner av høy kvalitet.

Nå har vi store forventninger til at en ny vaksine skal beskytte oss mot Covid-19. I mellomtiden oppfordrer vi alle til å slutte opp om barnevaksinasjonsprogrammet og å følge anbefalingene for påfyll av vaksiner til voksne. Slik kan vi sammen bedre folkehelsen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags