Pengebruk og ressursutnyttelse i Sør-Vest politidistrikt

Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.De politiske forventningene samsvarer ikke med de økonomiske realitetene i politidistriktet. Virkelighetsforståelsen spriker mellom aktørene. Politimesteren uttalte til Haugesunds Avis 23.7.20 at det er helt meningsløst å tilsette politifolk han ikke har penger til å lønne. Hvorfor er forventningene fra departementet og politidirektoratet (POD) mye større enn evnen til å levere fra politidistriktet? Vi har ikke alle svarene, men ønsker å belyse problemstillingen. Først noen objektive tallstørrelser:

• Siden 2013 har politiet totalt sett blitt tilført 2800 ekstra årsverk (St.meld. 29)
• 1650 av disse årsverkene er politiutdannet (St.meld. 29)
• Politiets budsjetter har hatt en realvekst på 4,3 milliarder kroner (St.meld. 29)
• Målet om 2 politiårsverk pr. 1000 innbygger oppfylles i 2020 (St.meld. 29)
• Siden oppstart av reformen 1.1.2016 er Sør-Vest politidistrikt tilført 119 stillinger

Likevel viser tallene for Sør-Vest det stikk motsatte:
• Reformen forutsatte 1260 stillinger totalt. Nå er vi ca. 100 færre enn det
• Vår andel av 2 pr. 1000 kravet er 847 politiårsverk. Vi er nå 70 politifolk færre enn det
• Vi har opparbeidet en gjeld på over 70 millioner kroner, som skal nedbetales over tre år
• Ca. 80 prosent av nedtrekket på politistillinger er grunnstillinger

Dette bildet viser hvorfor politimesteren opplever situasjonen annerledes enn POD. Men hvem har rett og hvem tar feil? Begge deler kan vel ikke være sant samtidig. Politiets Fellesforbund (PF) sliter også med å forstå dette. Kanskje noen journalister har lyst til å grave her? Det hadde åpenbart vært av samfunnsmessig interesse.

Vi er enige i at vi ikke kan bruke penger på kreditt. Det ville bare ha forsterket problemene vi allerede har. Økonomireglementet i staten gir oss ikke anledning til å overskride budsjettet i denne størrelsesorden. Kostnadene og forventningene til hva politiet skal få til er langt større enn det økonomiske handlingsrommet. Beredskap, kunnskap og kvalitet koster – både lokalt og sentralt, men vi mener samtidig at for mye av den totale potten har gått til sentrale prosjekter initiert av POD. Nylig skrev Aftenposten at POD i fjor brukte 832 millioner på eksterne konsulenttjenester. Vi burde i større grad brukt våre egne folk. Etter vår mening har ikke politidistriktene fått sin rettmessige andel av de totale budsjettmidlene etter reformen.

Skal vi nå den politiske målsettingen om 2 politi pr. 1000 innbygger må regjeringen sørge for en god nok budsjettramme slik at alle nyutdannede fra Politihøgskolen får jobb i politiet. Det er også viktig at de 400 midlertidige politistillingene og de 45 sivile stillingene, som kom i forbindelse med Covid-19 pandemien, blir omgjort til faste stillinger og at de blir fullfinansierte. For Sør-Vest vil det bety 17 politistillinger og 4 sivile stillinger. Det vil avhjelpe situasjonen noe.

Men hvordan forvalter vi de 1160 ansatte (herunder 777 politiutdannede) vi tross alt har råd til å ansette? Nærpolitireformens intensjon var mer tilstedeværelse og tilgjengelighet i hele politidistriktet. Ja, vi kan være nærme på internett også – og ja, en del av kriminaliteten har flyttet seg fra gata til data. Men den grunnleggende tryggheten vil alltid være representert med de fysiske politipatruljene som møter folk der de bor og oppholder seg. Det vil alltid være grunnmuren i politiets trygghetsskapende arbeid.

Politipatruljen har videre blitt tillagt nye viktige oppgaver i reformperioden. I tillegg til beredskap og utrykning skal patruljemannskapene også drive straksetterforskning i utstrakt grad og utføre flere forebyggende og kunnskapsbaserte oppdrag. Derfor har PF Sør-Vest vært tydelige på at nedtrekket av stillinger ikke må ramme patruljetjenesten. Det lokale målet i Nærpolitireformen var å styrke patruljetjenesten med én ekstra patrulje sør for Boknafjorden og én ekstra patrulje nord for Boknafjorden. Det representerer 36 politifolk av de 119 vi er tildelt i reformperioden. Politidistriktet har ikke nådd dette målet og det er beklagelig.

Etterforskningsfaget er også svært viktig for PF. Reformen har gjort oss bedre i stand til å håndtere de mest alvorlige sakene. Vi er mer bekymret for håndteringen av den såkalte hverdagskriminaliteten. Saker som i stor grad etterforskes på de geografiske driftsenhetene (politistasjoner og lensmannskontorer). Politiets tillit avhenger av at vi også håndterer disse sakene på en god måte. Etterforskningskapasiteten på politistasjonene og lensmannskontorene bør derfor styrkes.


Det såkalte etterforskningsløftet er en viktig del av Nærpolitireformen. Det tar sikte på å rekruttere, beholde og etterutdanne nok etterforskere som gis en anstendig lønn. Det er derfor positivt at dette ble prioritert i statsbudsjettet for 2020.

Den sivile rettspleien ivaretar en viktig del av politiets samfunnsoppdrag. Ressursene var knappe allerede før Covid-19 pandemien, og utfordringene har bare vokst gjennom det siste halve året. Ettervirkningene av pandemien og det påfølgende behovet for gjeldsordning og håndtering av forliksrådssaker og tvangsfullbyrdelse har vi bare sett konturene av. Vår tilnærming har vært at dette arbeidet skal ha en geografisk forankring, i tillegg til at vi har en faglig fellesfunksjon. Nå ser vi tydelige tegn på at dette arbeidet i stor grad sentraliseres rundt fellesfunksjonen i Stavanger og det var ikke hensikten med reformen.

Organisatorisk bør politidistriktet tilpasse organisasjonskartet det faktum at vi er blitt 100 færre enn først antatt. Huset vi skulle flytte inn i er blitt for stort i forhold til antall ansatte. Vi har sannsynligvis for mange organisatoriske enheter. Dessuten bør vi ta tak i ubalansen i alderssammensetningen i politidistriktet (rekruttere flere unge politifolk). Mye tyder på at vi har for få politifolk i den spisse førstelinjen av vårt samfunnsoppdrag. Det må vi se på. Enkel organisasjonsteori tilsier at en omvendt pyramide velter lettere enn om den står rett vei.

PF Sør-Vest representerer 80 prosent av de ansatte i politidistriktet og vi er beredt til å ta ansvar. Vi har derfor klare forventninger om at politimesteren involverer oss i de krevende valgene som må tas framover. Fagforeningens rolle i dette politidistriktet har aldri vært tydeligere enn nå.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags