Rasismekortet

Av
DEL

LeserbrevNår jeg leste i HA midt i uken trodde jeg en stund at noen i redaksjonen hadde fått solstikk, så snek tanken på lite stoff å skrive om innover meg. Hvordan kan man i en tid som nå komme på tanken at en sleivete kommentar fra en ordfører er hverdagsrasisme? Vel, en høyre dame i Haugesund med samisk bakgrunn følte det rasistisk at ordføreren sa: samekommentar. Personlig synes jeg at her er rasismekortet trukket opp av feil lomme. Vi er nærmere misbruk av uttrykket.

Jeg har også et samisk opphav. Jeg er meget stolt av dette. Jeg står i det samiske manntallet. Hver fjerde år stemmer jeg ved sametingsvalget. På rådhuset i Kopervik har jeg en valg bod som jeg deler med noen få karmøybuer.
Jeg har i over 20 år vært politisk aktiv i Karmøy kommune. Hadde Svendsen, Simonsen eller Nilsen sagt noe slikt til meg før eller etter et innlegg hadde jeg følt meg beæret. Ja jeg hadde gått med hevet blikk.

Jeg har verken i det politiske liv, arbeidslivet eller andre plasser opplevd verken samehets eller rasisme.

Som kristen med meninger som ikke er helt innenfor har jeg opplevd hets og trakassering. Ja faktisk blitt uthengt med en hel forside i Haugesunds Avis. Og opplevd av avisinnlegg blir «glemt» i redaksjonen hvor jeg påpeker avisens harselering med kristne høytidsdager.

Som politiker har jeg blitt truet, blir stadig harselert og herset med på sosiale medier. Også av politiske motstandere. Og fått ting i posten som jeg ikke unner andre mennesker å få.

Så i lørdagens avis tar nyhetsredaktør Bleivik dette opp i en kronikk. Det har han lov til og det må han gjøre av og til.

Men i mine øyne driver han her på grensen av meningsknebling selv når han sier at slike som meg, middelaldrende hvit mann, dog uten sølvskje, ikke har lov eller troverdighet til å definere hva som er sårende, krenkende eller rasistisk for andre. Da trekker jeg mitt samiske kort.

Jeg trenger ikke som Bleivik oppfordrer oss til å lese samenes historie i Norge. Jeg har fått den muntlig fra min mor. Hun ble født i Finnmark i 1920. I 1927 begynte hun på skole, sendt bort fra hjemmet til en internat skole uten å kunne et ord norsk. Hun hadde tårer i øynene når hun fortalte om lære metodene på tjue og tretti tallet i Kongeriket Norge. Ikke engang med sine søsken fikk hun snakke samisk. Hun opplevde renspikket rasisme fra lærere og prester. Opplevelser som verken Leinan eller jeg opplever. For ordens skyld, min far er av finsk avstamning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags