Søker ikke hjelp, får ikke hjelp

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse og Cathrine Th. Paulsen, redaktør i Magasinet Psykisk helse

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse og Cathrine Th. Paulsen, redaktør i Magasinet Psykisk helse Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hvert år kalles rundt 8000 ungdommer inn til førstegangstjeneste i Norge. Noen av dem velger en karriere i Forsvaret, gjerne med internasjonale oppdrag. Hvordan sikrer vi at den psykiske helsen til soldatene holder? Svaret er kort: Vi sikrer det ikke.

Jo da, de fleste klarer seg godt etter tjeneste i Forsvaret. Men ikke alle. Undersøkelser viser at mange som har deltatt i internasjonale operasjoner får psykiske skader. Det er ikke så rart. Internasjonale operasjoner er ofte en omskriving av krig, bomber, skuddvekslinger, minefelt, veibomber og konstant risiko for å miste livet. Etter en slik hverdag er det naturlig å få merker.

I april la regjeringen fram en veteranmelding, «Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid». Den gikk nærmest under radaren midt i koronanedstengning, permitteringer og konkurser. Blant tiltakene meldingen foreskriver er mer åpenhet om og mindre stigma rundt psykisk helse i Forsvaret. Soldater med psykiske plager unngår ofte å søke hjelp. Hvis det blir kjent i militæret at du har psykiske problemer kan du gå glipp av opprykk eller deltakelse i neste operasjon. Og vanlig psykisk helsevern ute i det sivile har mange soldater ikke tillit til, for de vet ikke hvordan det er å stå under et slikt press. Dette viser også en reportasje i siste nummer av magasinet Psykisk helse.

Det fins god behandling, men mange lar være å oppsøke den. Manglende åpenhet er nesten alltid en faktor i manglende forståelse og nedvurderende holdninger til psykiske helseproblemer. En åpen og inkluderende holdning til menneskelige reaksjoner kan bare forankres i hele organisasjoner hvis man begynner forfra – i dette tilfellet med rekruttskolen. En psykologspesialist ved Moss distriktspsykiatriske senter, som behandler veteraner med posttraumatisk stresslidelse sier til magasinet Psykisk helse: «Dette er som regel tøffe menn med mye ressurser som er vant til å klare seg selv. De vil holde på en fasade og skal være langt nede før de søker hjelp.» Vi må spørre hvorfor det er slik. Hvorfor søker ikke psykisk skadde soldater hjelp, slik at den psykiske helsen kan repareres når det trengs? Svaret er å finne i et miljø, som vi altså årlig innrullerer tusenvis av ungdommer til. Her har Forsvaret en jobb å gjøre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken