Spørsmål til kommunestyrerepresentant Hult (Ap)

Kommunestyrerepresentant Robin Hult (Ap)

Kommunestyrerepresentant Robin Hult (Ap) Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet mangler per i dag i beste fall omtrent 400 millioner kroner til å finansiere omkjøringsveien. Det er en veldig høy sum, og den kommer ventelig til å bli høyere (kostnadsøkning i andre ikke-låste prosjekter i Haugalandspakken, generell prisstigning i samfunnet, sannsynlige kostnadsøkende miljøkrav fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet).

Når man legger til grunn bompengeforliket i Stortinget og de nye føringene fra eier av fylkesveiene, altså samferdsel i Rogaland Fylkeskommune, for det framtidige veinettet på Haugalandet, virker det nokså opplagt at det økonomiske løpet nå er kjørt for omkjøringsveien.

På den offentlige siden til «Ja til ny hovedvei på Karmøy» skriver kommunestyrerepresentant for Karmøy Arbeiderparti, Robin Hult, likevel at alt dette «bare er et skjær i sjøen»: Omkjøringsveien skal bygges uansett omstendigheter, fordi den er vedtatt i kommunestyret i Karmøy og fordi Karmøy kommunes innbyggere visstnok har «inngått en avtale om innkreving av bompenger, basert hovedsakelig på en omkjøringsvei» – strekningen skal finansieres, skriver Hult, «på den ene eller andre måten».

Les også: Foreslår rushtidsavgift for å «presse» bilistene ned i tunnelen

Da «Ja til ny hovedvei på Karmøy» er en Brønnøysund-registrert organisasjon, og da den offentlige siden er knyttet til organisasjonen, må vi kunne anta kommunestyrerepresentant Hults påstander og forslag (se nedenfor) er alvorlig ment (Hult sitter også i Hovedutvalg teknisk og miljø i for Ap).

Hult kommer selv med et forslag til hvordan man kan håndtere de store problemene med trafikkavvikling lenger nord på øya, et forslag som også, om jeg tolker ham rett, kan bidra til å finansiere omkjøringsveien framover (se også reportasje i Haugesunds Avis 24. mars):

Trafikken på Nord-Karmøy skal reduseres gjennom å «presse» folk til å bruke T-forbindelsen «ved å opprette en bomstasjon rett etter rundkjøringen på Håvik. Hvis du passerer gjennom denne og bomstasjonen på Norheim innen 60 min., kan du ilegges en rushtidsavgift på f. eks. 100 kroner. Da vil en presse mye av trafikken gjennom T-forbindelsen i stedet for det iblant overbelastede veinettet nordover».

Kommunestyrerepresentant Hult foreslår altså at store deler av Karmøys befolkning skal presses til å betale 100 kroner i rushtidsavgift daglig, hvis de bor sør for Bygnes og jobber på Norheim, i Haugesund sentrum, eller andre steder der det ikke gir særlig mening å bruke T-forbindelsen.

Alt dette fordi Hult mener at en omkjøringsvei i Åkramarka må prioriteres foran snarlige utbedringer av det sterkt overbelastede veinettet mellom Eide og Norheim.

Jeg har følgende spørsmål til Hult:

1. Det er relativt vanlig at veiprosjekter i Norge havarerer pga. økonomi, selv om de er vedtatt i et kommunestyre, og selv om de er del av forutsetninger for kommuners deltagelse i bompengeringer. Du skriver at omkjøringsveien uansett skal finansieres «på den ene eller andre måten». Hvordan mener du, mer konkret, at det er mulig å hente inn over 400 millioner kroner til veien, nå eller i framtiden? En vei som til overmål ikke tilfredsstiller fylkeskommunens kriterier for det framtidige veinettet på Haugalandet? Står Karmøy i en særposisjon på Haugalandet?

2. Du skriver at «Karmøy kommunes innbyggere har inngått en avtale om innkreving av bompenger, basert hovedsakelig på en omkjøringsvei»; hvilken avtale er det du sikter til her? Den avtalen har jeg aldri hørt om. Er det en juridisk bindende avtale som er å finne i arkivene? Eller er det bare en muntlig avtale?

3. Hvordan mener du at ideen om å innføre en daglig rushtidsavgift på 100 kroner ved passering av bomstasjonen på Norheim ved hjelp av en ny bom rett etter rundkjøringen på Håvik, skal kunne realiseres? Rent konkret?

Svar på spørsmålene imøtesees med stor takk.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags