Til ungdommen!

Fredelige demonstranter opp fra Indre kai

Fredelige demonstranter opp fra Indre kai Foto:

Av
DEL

LeserbrevEn ny generasjon av fargeblinde ungdommer står fram.
I Haugesunds avis 5.juni ser vi bilder av dem i fredelig demonstrasjonstog for en felles sak: #blacklivesmatter! Norske ungdommer med foreldre fra Norge og fra andre land forsvarer sine brødre og søstre verden over som opplever forskjellsbehandling, vold og trakassering på grunn av etnisitet og hudfarge.

Det er et forsinket og veldig vakkert 17.mai – tog.

Det er frihet, likhet og brorskap.

«Dette er løftet vårt, fra bror til bror.
Vi vil bli gode mot menneskenes jord!»

De demokratiske verdiene vi elsker manifesterer seg i gatene. Frihet til å samle seg, om enn delvis ulydig på grunn av koronarestriksjoner. Men retten til å ytre seg og si sin mening er sterkere. Det er brorskap og fellesskap – det fellesskapet ungdommene våre så inderlig savnet i månedene de måtte være hjemme. Fellesskapet er flerkulturelt og fargerikt. Likevel representerer det en likhet: Menneskeverdet. Alle er like mye verdt, uansett bakgrunn og hudfarge.

«Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd.
Troen på livet vårt, menneskets verd».

Jeg er veldig glad i grunnlovsdagen, den dagen vi feirer demokratiet. Og jeg vet at mange innvandrere også elsker 17.mai, når nordmenn feirer ute, og ikke bare i sine private hjem. Det er innvandrere som har gjort meg oppmerksom på alt jeg har å være takknemlig for. Generasjonen fra 2.verdenskrig dør ut, og de er bekymret for at vi skal glemme at fred og frihet ikke er selvfølgelig. I vår moderne tid er det nye medborgere som kan minne oss om dette. Fordi på nasjonaldagen opplever jeg at innvandrere viser sin takknemlighet for fred, ytringsfrihet, flagget, utdanning og sikkerhet. Takknemlighet til Norge. Som lærer for minoritetsspråklige voksne og ungdommer har jeg lest og hørt flere taler av elever som bekrefter dette.

Men dessverre er det mange som opplever at de aldri blir norske nok for Norge.
Ikke norske nok til å kunne gå med bunad.
Ikke med navn eller nettverk norsk nok til å få sommerjobb.
Og heller ikke hvit nok til å være norsk.

I den populære NRK – serien Skam ble vi kjent med Sana som ofte var sint fordi hun følte seg verken libanesisk eller norsk nok. Artisten Hkeem forteller i «Ghettoparasitt» at han og vennene hans blir blikket på bussen – og han forsvarer seg:

«Fremmed i mitt eget land, blir ikke engang hørt. Ikke misforstå, jeg elsker landet mitt. Men noen folk tror jeg går rundt med noe dynamitt»

De siste dagene har flere andre stått fram og fortalt om hverdagsrasismen som fins i Norge, og de lurer på om hudfargen hindrer dem i å bli norske.

Min bønn for ungdommen på Haugalandet er at de må få oppleve aksept og integritet. Måtte vi strebe etter å anerkjenne personer med ulik bakgrunn og hudfarge i våre miljøer, i skole, arbeidsliv og i våre hjem. For å fremme likhet, fellesskap og brorskap. For å bli bedre kjent.

Fordi det er en ny generasjon av ungdommer på Haugalandet.

En generasjon som er norsk nok.

En fredsgenerasjon.

«Da synker våpnene maktesløs ned.
Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred»

Tekstutdragene er hentet fra Til ungdommen, 1936, Nordahl Grieg og Ghettoparasitt, 2018, Hkeem.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags