Man kan ikke unngå å se det. På tross av krisevær og sterke scener i steinskrentene opp til Kjerag strømmer folk hit som aldri før. 15000 flere i juni 2017 enn juni 2016.

De vil oppleve kystlandskapet, fiske i fjordene og tusle i vakker lynghei til kule fjell. De vil spise god mat og bo på plasser verd å poste bilder fra.

De kommer egentlig om vi er forberedt eller ikke. Forskjellen er, om vi er forberedt kommer de igjen. Og vennene deres.

Og vi kan forberede oss på dette. Utmarka kan bevares uten å bli til gjørmehull, veiene kan være fremkommelige. Vi kan unngå at rasteplasser og skogholt blir til søppel- og kloakkdynger.

Det er egentlig ganske lett, og det vil også være en forbausende god investering.

For reiseliv skaper mange arbeidsplasser. Man kan rasjonere bort mange kontor- og fabrikkjobber. Man kan ikk erstatte en smilende servitør, en kunnskapsrik resepsjonist eller en kokk som brenner for å koke med lokale råvarer. Reiseliv er den næringen i Norge som sysselsetter flest unge, flest med flerkulturell bakgrunn. Som gir muligheter selv om man har hull i CV-en. Du trenger ikke master i noe for å få en god og lærerik jobb i reiseliv. Men du kan godt ha det, og få mange spennende ledelses- og fagjobber, verden over, om du ønsker det.

Folk med erfaring fra reiseliv er ettertraktet i andre næringer. Fordi de har lært seg å jobbe hardt og sette kunden først. Det burde vært obligatorisk med et år i reiseliv før man fikk jobb i offentlig forvaltning.

Reiseliv gir valuta-inntekter, som er viktig nå når vi ser at lavere oljepris spiser inn i landets eksportinntekter. Det gjør oss kjent som nasjon, og gjør i neste omgang at Norge er et land folk og bedrifter vil lete etter handelspartnere i. Reiseliv binder land og kulturer sammen.

I sommer fikk vi gå i Alpene. På godt merkede stier, med effektive kart og ikke minst stier som var svært godt preparert. Gruslagte, med broer og flak over gjørmehull, myrer og bekker. Med fine plasser å sitte og spise niste.

På Karmøy og i Dalane har de også begynt. Der har frivillige gjort en fantastisk innsats med å skilte turstiene og legge flak over myrene. Mye av det er finansiert med frivillighet. Vi mener at det offentlige kunne fått igjen svært mye med å delta mer aktivt i dette arbeidet.

Gi idrettslag, foreninger, tilgang på midler til innkjøp av grus og materialer. Øk støtten til Turistforeningen kraftig. Gi ungdom og mennesker med hull i CV-en jobb, på sommeren og i helger, til å forberede og kjøre ut med grus og flak.

Bærende er også «hjørnesteinshotellene» rundt i landet. Alle vet hvem de er. De som skaper aktivitet, sponser, legger til rette og bidrar på alle måter. Både for turistene, men ikke minst for levende bygder for oss som bor der.

Vi må gjøre det lettere for disse. 1/3 av hotellene i Norge går med underskudd, de andre driver med svært små marginer. Det siste næringen trenger nå er økt formueskatt, særskatter på reiselivet eller hemmende avgifter som økt reiselivsmoms.

I reiseliv jobber folk når andre har fri. Da må vi ha fleksible avtaler for arbeidstid, slik at folk kan få være på jobb når de trengs.

Og vi må koordinere tilsynsvirksomheten bedre, så det ikke kommer en kontrollør fra forskjellige steder hver uke.

Det er naturen vår som gjør at folk vil komme hit. Vi må investere i den så den kan tåle trykket. Og vi må legge til rette for de som skaper de gode opplevelsene. Det vil koste mye mindre enn det vi får igjen. I arbeidsplasser, eksportinntekter og i attraktive, levende bygder.

Svein Olav Simonsen

Regiondirektør NHO Rogaland