Veg på ville veier

Kart over Haugesund anno 1920 med Salhusveien og Strandgaten. Hasselø bro ligger vest for kartutsnittet.

Kart over Haugesund anno 1920 med Salhusveien og Strandgaten. Hasselø bro ligger vest for kartutsnittet. Foto:

Av
DEL

LeserbrevTil redaktøren,

I et intervju med Haugesunds Avis den 31. mai uttalte vi oss på vegne av Haugesund riksmålsforening om Haugesund mange snodige gatenavn. Vi mener da som nå at mange av disse bør omdøpes. I etterkant er det blant vittigheter om «hverdags champagneglass» og konspiratoriske beskyldninger om bergenfisering av byen, kommet en rekke reaksjoner i forskjellige medier som vi nå ønsker å besvare.

Det de fleste, og særlige leserne bosatt på Karmøy, synes å reagere på, er vår uttalelse om at ingen i Haugesund sier «bru» istedenfor «bro», og at «Karmsund bru» derfor er et spesielt navn. Selv om mange nok sier «bro» i Karmøy kommune, og kanskje særlig på fastlandssiden, er det ikke til å stikke under stol at målformen i kommunen er nynorsk. Vi forstår da at uttalelsen om at ingen i Haugesund sier «bru», og at det derfor ikke bør hete «Karmsund bru», blir uheldig når broen tross alt ligger i Karmøy kommune. Likevel, vi står for vår uttalelse. Den gjør seg desto mer gjeldende for de to bybroene Risøy «bru» og Hasseløy «bru».

Når det gjelder a-endelsen i Haugesunds mange gatenavn i bestemt form, har mange reagert på at vi uttalte oss i favør av «-gaten». At så mange synes å foretrekke den radikale østlandsformen «-gata» er besynderlig. Mens det store flertallet i Haugesund sier «-gatå», eksisterer det nemlig en minoritet av dem som sier «-gaten». Formen «-gata» er på sin side ikke-eksisterende i folkemunne. All den tid «-gatå» ikke er i tråd med noen av rettskrivingsnormene synes «-gaten» derfor å være et godt alternativ. Ikke minst sett i et historisk perspektiv, da «-gaten» er dominerende og foretrukket både i bykartene og i avisene frem til krigen.

Forøvrig bør også det eiendommelige tilfellet «Karmsundgata» nevnes. Det som en gang i tiden var Karmsunds gate og senere Karmsundsgaten, har nå mistet sin s-genitiv. Man skulle tro byråkratiet foretrakk «Karmsund sin gate», men den harde samnorskrealiteten ble nok for voldsom. Vil vi om noen år handle i «Haraldgata»?

Mens vi til dels kan forstå kritikken av de nevnte forslagene, er det forbløffende at forslaget om å forandre fra «-vegen» til «-veien» har møtt så mye motstand. Forslaget har nok i stor grad blitt overskygget av de to andre forslagene, men vi er langt fra de første som foreslår forandringen. Mens formen «veg» er sidestilt med «vei» i bokmålsnormen, er dette klart en mer radikal variant, og den har vært gjenstand for diskusjon blant bokmålsbrukere en rekke ganger. Når man kan velge mellom en dialektnær og ikke-dialektnær form, synes det da desto mer fornuftig å velge «-veien» fremfor «-vegen» i bokmålskommunen Haugesund.

I tråd med dialekt og byhistorie, synes det rett og rimelig å vende tilbake til våre røtter.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags