Omkjøringsveien er ikke en vei for framtiden

Illustrasjon fra Statens vegvesen

Illustrasjon fra Statens vegvesen

Av
DEL

LeserbrevEnkelte har hevdet at omkjøringsveien er en vei for framtiden. Hovedargumentene: Man kommer seg raskere nordover om det bygges en omkjøringsvei i marka mellom Ådland og Vea, og trafikksikkerhet og ferdsel vil bedres i Åkra sentrum. Noen ser også for seg at omkjøringsveien er selve leddet som løser alt for regionens øvrige infrastruktur.

Med respekt å melde: Dette er visjoner uten forankring i faktiske forhold.

Statens vegvesen har hele tiden vært klar på at hvis kommunen bygger omkjøringsveien, vil det ikke være en krone igjen i Haugalandspakken til å forbedre trafikk og ferdsel i Åkra sentrum (omkjøringsveien er som kjent svært dyr).

Dette innebærer følgende: Da mesteparten av trafikken skal til Åkra sentrum (og ikke utenom), løses ingen problemer for de som bor og ferdes i sentrum. Folk skal til og fra skole, jobb, butikker og trening; de skal ikke farte langs en omkjøringsvei i marka.

Altså: Det eksisterende veinettet i Åkra forblir som det er i flere tiår framover, med dårlige vilkår for både trafikk og sentrumsutvikling. Det er langt bedre samfunnsøkonomi å bruke fellesressurser på tiltak i Åkra sentrum, samt på steder nordover på øya der det er mye større trafikale utfordringer.

En omkjøringsvei løser ingen problemer. Tvert om. Konsekvensen blir at folk unngår Åkra sentrum. Noe som fører til den sikre butikkdød. Vi får et sentrum som forvitrer fordi ingen næringer tør satse. Det er derfor Karmøy Næringsråd og mange i Åkrehamn Vekst er mot veien. Omkjøringsveien er på ingen måte en vei for framtiden. Den er til hinder for en samfunnsutvikling der folk skal bo, trives og ferdes i kommende år.

Det er trist at de som hevder at omkjøringsveien er framtidsrettet aldri nevner ødeleggelsene den vil medføre. For det er snakk om svært brutale og omfattende naturinngrep. Veien går tett på befolkningen og gjennom jordbruk og eiendom og påvirker flere utrydningstruede og sårbare naturtyper og arter. I vegvesenets planer står det at veien blir 10-15 meter høy og inntil 16 meter bred gjennom store deler av traseen – den vil rage som en diger mur i kystlandskapet.

I vegvesenets egne illustrasjoner ser vi eksempelvis at det ved Mariaskogen og Killingtjørn er planlagt et gigantisk to-plans veikryss og at veien kommer til å splitte hele Ådland i to og hindre omtrent all utsikt øst-vest. Veien ser ut som en innfartsåre til en storby, feilplassert i karmøymarka.

Et stort område med et unikt og vakkert øylandskap står i fare for å bli ødelagt. For all framtid.

Vi må huske på en ting: De fleste tunge fagetater vil forby veien, som Klima- og miljødepartementet, miljødirektoratet og fylkesmannen.

Det daværende miljøverndepartementet i 2012: «Veien vil ha for store negative følger for nasjonalt og regionalt viktig naturmangfold, jordbruk, friluftsliv og landskap».

Klima- og miljødepartementet i 2016: «Klima- og miljødepartementet ser at dagens trafikksituasjon kan forbedres gjennom Åkrehamn, men viser til at Skudenesfergen er nedlagt, fastlandsforbindelsen mellom Karmøy og E39 er etablert (T-sambandet) og det synes ikke å være av stor samfunnsmessig betydning å etablere veien».

Miljødirektoratet i 2016: «Direktoratet mener at den samfunnsmessige nytten av å etablere ny vei ikke oppveier ulempen av å fragmentere et stort sammenhengende natur- og kulturlandskap med nasjonale verdier».

Karmøy kommune har framhevet at det vil bli gjort avbøtende tiltak for å skåne naturen. Problemet er at fagetatene beskriver tiltakene som: «Avbøtende tiltak vil ikke kunne gjøre noe med det store inngrepet, men vil kunne gjøre kosmetiske forbedringer».

Poenget er: Hadde det ikke vært for at den nåværende regjeringen flyttet plansaker fra miljødepartementet til kommunaldepartementet i 2013, ville omkjøringsveien ha vært en saga blott. Den ble forbudt av miljøetatene i 2012, og ville fortsatt være forbudt om det var opp til Klima- og miljødepartementet.

Grunnen til at veien fortsatt er et tema er at karmøypolitikere fikk saken til å dreie seg om lokaldemokrati og ikke naturhensyn mens de satt på Stortinget. Denne hendelsen inngår i en villet politikk fra regjeringen. I 2013 sa Erna Solberg i et intervju at «naturmangfoldloven er et stort hinder som kan blokkere prosjekter», og at lokalt selvstyre skal «vektes tyngre i arealsaker» (altså at natur skal vektes lettere). Tidligere olje- og energiminister Tord Lien i et intervju samme år: «Natur har blitt tillagt for stor vekt».

I forrige uke kom det en rapport fra Riksrevisjonen der regjeringens behandling av miljøsaker får meget krass kritikk. Riksrevisjonen skriver rett ut at regjeringens innstramming av bruken av innsigelser i plansaker svekker nasjonale hensyn som jordvern, naturmangfold, folkehelse, barn og unges interesser, kulturminner og trafikksikkerhet. I rapporten blir omkjøringsveien Åkra sør-Veakrossen brukt som et eksempel der nasjonale hensyn ikke er ivaretatt.

Nå fastslår altså også Riksrevisjonen at omkjøringsveien ikke er en vei for framtiden.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags