Torsdag 19. mai har Elsa Gramstad et velskrevet innlegg om akkurat denne fadesen vi her i sør og øst befinner oss i . Hun lurer på om når politikerne vil få fingeren ut. Jeg tror de sitter med den fortsatt limt fast der den ikke burde være.

Ganske enkelt fordi de ikke vet hvordan de skal komme seg ut av krisen. De trenger psykologhjelp til det.

Her om dagen kunne vi og ta del i skrytekvartettens pressekonferanse på TV med Støre og Vedum i spissen. Det skulle frem mot 2040, fortalte de, bygges 1500 flytende vindturbiner til havs, som kunne gi like mye strøm til det norske folk som det de i dag får av vannkraften. (hvor mye nå det er) Hvilket skuespill! De fortjener virkelig en Oscar for sin elegante fremførelse.

De er ikke født enda de som eventuelt skal få glede av den kraften, om de nå ikke selger også den til utlandet. Det de heller ikke har tatt høyde for i sin visjon, er at vi vil ha hatt mange forskjellige regjeringssammensetninger til den tid. Ja, hele prosjektet kan bli skrotet fordi ingen vil betale den pris for strømmen som utbyggerne forlanger. De skal jo tross alt tjene penger på dette.

Ved å gå så høyt ut på banen som Støre og Vedum gjør, drømmer de vel om at folket vil glemme de problemer de samme politikerne har påført folket. Vi kan melde oss ut av EØS, NATO, Parisavtalen og mange andre avtaler vi har inngått på den internasjonale arena. Men denne tragiske strømavtalen syntes det som om forhandlerne har klart det kunststykke å klemme Norge inn i et hjørne vi ikke kommer ut av.

Vi skulle hatt en Jens Evensen og Arne Rettedal den gang disse avtaler ble inngått. I stedet for å fortelle det norske folk hva de på kort og lang sikt har tenkt å gjøre for å lette byrdene for folk i sør, svever de på en sky av drømmer. En patetisk forestilling som klør MDG og andre drømmere i ørene.