KRIM: Andreassen sa i sin vitneforklaring at det begynte med innsynsbegjæringene fra Aftenposten. Hennes befatning med saken startet etter artikkelen i Aftenposten den 9. april 2019.

Det utløsende med hensyn til anmeldelsen var informasjon om at det var innlevert reiseregninger for reiser som ikke var gjennomført.

Stortingsdirektøren sa det var tre hovedgrunner til at Liadal ble politianmeldt:

  1. Det var reiser som ikke var gjennomført. Samtidig hadde Stortingets administrasjon hatt en del samtaler med Liadal, både den 10. og den 11. april. Men det kom ingen gode forklaringer i denne prosessen. Tvert imot økte uroen for at det kunne være noe straffbart.
  2. Hun erkjente tre reiser som ikke var gjennomført og som hun hadde levert reiseregning for. I flere regninger var det ført uriktige opplysninger.
  3. Vi så det hadde vært svært, svært mange reiser mellom Haugesund og Oslo.

– Dette førte til at vi måtte få full innsikt i saken og for å få undersøkt om det kunne være straffbare forhold. Derfor anmeldte vi. Vi sammenholdt det med innholdet i Aftenpostens artikkel og alvoret i saken, sa Andreassen.

– Tillitsforhold overfor velgerne

Liadals forsvarer, advokat Erik Lea, spurte stortingsdirektøren om hva som er en tjenestereise.

– Det er en reise som har et klart formål tilknyttet stortingsvervet, svarte Andreassen.

– Hvem vurderer det?

– Det er det representantene sjøl som gjør. På dette punktet er det et tillitsforhold overfor velgerne, ikke overfor Stortingets administrasjon, sa Andreassen.


– Er det gitt retningslinjer for hva som er privat og hva som er tjenestereise? spurte Lea.

– Vi er hele tiden tilgjengelige for å gi representantene veiledning og informasjon, sa Andreassen.

– Hvem skal overprøve?

– Finnes det eksempler på hvilke styreverv og så videre som ikke er knyttet til stortingsvervet?

– Stortinget skal ikke dekke utgifter representanten har i forhold til eksterne styreverv. Jeg har ikke opplevd at dette skillet er et problem. Det har i praksis ikke vært noen problematisk grensedragning, svarte Andreassen.

– Regelverket sier at Stortinget ikke dekker reiseutgifter til styrer, råd og utvalg med mindre det er knyttet til vervet som stortingsrepresentant. Hvem skal vurdere dette?, spurte Lea.

– Det er representanten som skal ta gode vurderinger. Ellers er det bestemmelser og veiledninger.

– Hva hvis representanten mener styrevervet er knyttet til vervet, hvem skal da overprøve det?, spør Lea.

– Det må være en konkret vurdering av formålet og tilknytning til stortingsvervet. Jeg går ikke inn i enkeltsaker rundt disse problemstillingene, så jeg kan ikke gi noen eksempler. Men det bør ikke være en vanskelig problemstilling. Jeg vet ikke om dette noensinne har vært noen problemstilling, svarte Andreassen.