Nylig presenterte vi resultater fra en undersøkelse vi har gjort blant sittende kommunestyrerepresentanter på Haugalandet. Blant dem som svarte, sa rundt 40 prosent at de ikke tar gjenvalg. 17 prosent hadde ikke bestemt seg da vi spurte i oktober.

Vi spurte også om flere ting, og vil her kommentere noen av funnene. På den positive siden, sier over halvparten av dem som tar gjenvalg, at de fortsetter med glede. 40 prosent kjenner også på ansvaret og føler de må fortsette.

Samtidig viser undersøkelsen at en god del teller på knappene, og nok gir seg neste gang. 16 prosent av de som har bestemt seg, har tvilt seg fram til et ja. Ti prosent sier ja til én siste periode, og seks prosent lot seg overtale selv om de ville gi seg.

Nett-troll og bygdedyr er skadelege for lokaldemokratiet. Sjølv om ikkje eg har latt meg påverke særleg av det, veit eg at andre tar dette innover seg.

Svar fra undersøkelsen

Blant dem som gir seg, er det tiden som ikke strekker til. De ønsker å prioritere andre ting. Hele 64 prosent svarer dette. 24 prosent trekker fram hensynet til familien, mens 19 prosent kjenner på at andre nå bør slippe til. (Folk har her kunnet oppgi flere grunner for å gi seg.)

14 prosent mener møtene er for lange eller på vanskelige tider, mens åtte prosent synes det er for mye dokumenter å lese.

Dette er en utfordring kommunedirektører, politikerne og ordførerne må ta på alvor. En del av dokumentene som politikerne skal sette seg inn i, er svært omfattende og kompliserte. Du skal ikke måtte være økonom eller ingeniør for å være folkevalgt. Kommuneadministrasjonene bør utfordres på å lage dokumentene bedre forståelige og om mulig, mindre omfattende.

Spesielt for de små partiene, der én eller to personer i praksis må sette seg inn i alle saker, er dette svært krevende.

Så vet jeg kommunene prøver å finne møtetidspunkter som passer flest mulig, men mange av møtene sklir altfor mye ut i tid. Selvsagt skal alle som vil komme til orde, men dårlig møtedisiplin og -styring er rett og slett et demokratisk problem. Når kommunestyremøter stadig varer fra klokken 17 til fram mot midnatt, er det noe som er galt. Stram inn taletid og bruk klubba.

17 prosent svarer at de synes det er meningsløst å fortsette; de får ikke påvirket så mye de trodde. I enkelte kommuner kan nok styrende politikere med stort flertall bak seg oftere være åpne for å invitere opposisjonen inn. Fire år uten gjennomslag er lenge.

Åtte prosent gir seg fordi det er personmotsetninger eller fordi de ikke lenger er enig med partiet sitt.

En må være all in til enhver tid eller så faller en av. Å bare være «litt» politiker gir ingen innflytelse og reduserer engasjementet.

Svar fra undersøkelsen

14 prosent sier at en grunn til at de gir seg, er at sosiale medier har gjort det ubehagelig å være lokalpolitiker. Tre prosent sier det samme om tradisjonelle medier. Her er det helt klart verdt å merke seg at 17 prosent av kvinnene som gir segn nevner sosiale medier som grunn, mens elleve prosent av mennene sier det samme. Så skal vi også nevne at brutt ned slik, er tallene ganske små og knapt kan brukes statistisk.

Her er det fortsatt bare å be folk skjerpe seg. Det er kjempebra at lokale saker blir diskutert i sosiale medier, men hårreisende at enkelte stadig lar det skli ut i personangrep og hets. Det er uakseptabelt. Lokalpolitikerne bruker stort sett fritiden sin på å gjøre en jobb på vegne av oss alle, og det skal vi være takknemlige og respektfulle for.

Ellers er det veldig tøft å stå i maktkamper i eget parti, og det er vondt å delta når det oppstår konflikter med personer internt i partiet.

Svar fra undersøkelsen

Når vi også spør alle, enten de tar gjenvalg eller ikke, om hva de tror er den viktigste grunnen til at folk vegrer seg mot å være lokalpolitikere, svarer akkurat halvparten at det tar for mye tid. 17 prosent svarer at de føler de får påvirket for lite. Så peker 15 prosent på hets og kjeft i sosiale medier, mens elleve prosent tror folk rett og slett ikke er interessert. Alle andre grunner får få svar.

85 prosent av de 150 politikerne som har svart, er bekymret for rekrutteringen til lokaldemokratiet.

Når vi ser på partiene, er det blant Ap-politikerne at klart størst andel sier de gir seg. Der svarte 54 prosent nei. Frp er partiet der flest svarer at de fortsetter, med 67 prosent.

Det er ekstremt krevende å balansere jobb, hjem og politikk. Det er en forventning fra innbyggerne om at politikerne skal bidra, men lite rom for politikerne å bidra og liten aksept for å profesjonalisere.

Svar fra undersøkelsen

Hvor lenge folk har vært politiker, påvirker selvsagt også ønsket om å fortsette. Rundt 38 prosent ønsker å gi seg etter sin første periode, mens 43 prosent mener to perioder er nok. Om man først har sittet tre perioder, er det derimot stor vilje til å fortsette – før tallene faller igjen om man har mer enn 16 år bak seg i kommunestyret.

Ser vi på alder, er det de eldste og yngste som helst gir seg. Vår spørring viser ingen tydelig forskjell på hvorvidt kvinner eller menn tar gjenvalg. Det ser ikke ut til at det har stor betydning om politikerne har hjemmeboende barn. 45,3 prosent av de som har svar, har barn hjemme.

Vi har også sett på om det har betydning om folk jobber i privat eller offentlig sektor, er studenter eller pensjonister. Her sier tallene ikke noe entydig, utover at flere pensjonister har bestemt seg for å si nei til gjenvalg.

Det er eit privilegium å få vera folkevalgt. Det gir ein utruleg flott mulighet til å påverke lokalsamfunnet og regionen og dra det i den utvikling som ein ønsker. Som folkevalt vert ein sikra ein stor og viktig kunnskap om kommunen og lokaldemokratiet og korleis ein må sikre heilskapen.

Svar fra undersøkelsen