Offentliggjøring av skattelistene startet i Norge allerede på 1800-tallet. Begrunnelsen for å vise fram det Skatteetaten kaller «nettoinntekt», «nettoformue» og skatt handler også om å vise hva den enkelte skattyter må bidra med til fellesskapet, i tillegg til at media bruker muligheten til å vise hvem som tjener mest og hvem som har høyeste formue.

Det er forståelig at de omtalte kan oppleve publiseringen av inntekt, formue og skattebidrag som ubehagelig. Det er noe vi i Haugesunds Avis er oppmerksomme på, og tar på alvor. Men åpenhet om skattetallene er også en del av prisen vi betaler for åpenhet rundt finansieringen av AS Norge; de offentlige tjenestene som vi alle nyter godt av.

I 2011 ble det slutt på søk i skattelister via nettaviser, etter at Stortinget hadde stoppet den tilgangen. Begrunnelsen var at man ville unngå kommersiell bruk av opplysningene. Samtidig gir Skatteetaten fortsatt media tilgang til å lage topplister og til å søke ubegrenset i listene.

For Haugesunds Avis' del manifesterer tilgangen seg i to konkrete ting: For det første lager vi topplistene for kommuner, som publiseres allerede i dag, onsdag 8. desember. For det andre bruker vi listene som grunnlag for dypere journalistikk, for å lete etter for eksempel utilsiktede skjevheter i samfunnet.

Vi ønsker å se hva personer som har en direkte kobling til inntekt fra det offentlige – eksempelvis fastleger – tjener. Det kan være nyttig å gjøre øvelsen med å finne ut om de nyvalgte kommunestyrerepresentantene representerer et gjennomsnitt av den befolkningen de skal tale for. Og det finnes yrkesgrupper der inntekten er lett påvirkelig av konjunkturer i samfunnet vårt, som eiendomsmeglere, som kan være interessant å se nærmere på.

Det finnes også spørsmål som hvilke yrkesgrupper tjener minst og mest, hvem bidrar mest til fellesskapet, og hvordan fordeler inntektene seg mellom kjønn og geografi – gjerne også innen samme yrkesgruppe.

Alt får vi selvfølgelig ikke gjort allerede i dag, men skattelistene er et utgangspunkt for å lage mer journalistikk rundt inntekt, formue og skatt blant innbyggerne. Det kommer Haugesunds Avis til å gjøre.

Dette viser skattelistene

  • Skattelistene viser inntekt, skatt og formue for fjoråret. Inntekten i skattelistene er såkalt alminnelig inntekt. Det vil si netto inntekt, som er lønn og alle andre skattepliktige inntekter, minus alle fradrag.
  • Blant fradragene er minstefradraget på 45 prosent av lønnsinntekten, med en øvre grense på 104.450 kroner. Dette får alle lønnsmottakere og pensjonister. Renter på boliglån går også som direkte fradrag på inntekt.
  • En person med store fradrag til renter, reiser eller tap på aksjesalg vil for eksempel ha en lavere inntekt i skattelistene enn den reelle inntekten.
  • Man kan også ha store verdier i for eksempel bolig som ikke vises i skattelistene. Primærbolig verdsettes til 25 prosent av antatt markedsverdi når formue beregnes, og gjeld blir trukket fra.
  • Formue er ikke nødvendigvis penger på konto. Det kan like gjerne være eiendeler eller utstyr bundet opp i en bedrift. Enkelte verdier har også lave vurderinger når formue regnes ut. Aksjer som ikke er børsnotert kan bli vurdert til å ha en langt lavere verdi enn det som er reelt.
  • Tallene tar ikke høyde for klagesaker som ikke er avgjort. De kan derfor endre seg. Det er også mulig å endre skatteopplysninger tre år tilbake i tid.