Det blir ikke tomt for leppefisk

Kim Tallaksen Halvorsen, postdoktor ved Havforskningsinstituttet og Anne Berit Skiftesvik, forsker ved Havforskningsinstituttet

Kim Tallaksen Halvorsen, postdoktor ved Havforskningsinstituttet og Anne Berit Skiftesvik, forsker ved Havforskningsinstituttet Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I et leserinnlegg av Ståle Pedersen beskrives fisket etter leppefisk som en økologisk katastrofe: «Man fisker kysten tom for disse fiskeslagene. Hele økosystem blir ødelagt..». Vi mener at dette er en virkelighetsbeskrivelse som er uriktig i lys av ny kunnskap og en strengere regulering av fiskeriet.

Da fisket etter leppefisk ekspanderte i 2010 var det få begrensninger.Man kunne fiske så mye man ville, også i den sårbare gyteperioden. Det var ingen fluktåpninger i teinene, og minstemålene var satt lavt. Kunnskap om hvormange og sårbare leppefiskene var, manglet. Havforskningsinstituttet (HI) var i denne perioden kritiske til mangelen på reguleringer, og anbefalte å begrense fisket i påvente av mer kunnskap om konsekvensene.

Fiskeridirektoratet har siden innført en rekkeinnstramninger av fisket. Blant annet er det blitt forbudt å fiske leppefisk i gyteperioden, minstemålene har blitt økt og teinene må ha spesialutviklede fluktåpninger.Dette lar flesteparten av neste års rekrutter svømme ut av teina før den når vannskorpen. I 2017 ble det fanget nesten 28 millioner leppefisk, mens kvoten er nå satt ned til 18 millioner, i tråd med HIs anbefalinger.

I tilllegg vet vi nå mer om hva bestandene tåler. Fisket etter leppefisk foregår ned til 5-6 meters dyp, mens flere av leppefiskartene finnes betydelig dypere. Videre viser merkestudier at effektiviten til teinene er relativ lav. Grønngylt lar seg lettest fange, men har en relativ kort generasjonstid noe som gjør den mer robust enn de andre artene mot overfiske. Berggylt kan derimot bli 29 år gammel, og skifter kjønn fra hunn til hann når de er 30-40 cm. En slik«livshistorie» gjør at berggylta er sårbar for et høyt fiskepress, siden det fort kan føre til et underskudd på hanner og de mest fruktbare hunnene. Derfor er det fra og med neste år innført krav om en betydelig reduksjon i diameteren på teineinngangene, noe som i praksis hindrer all berggylt over 28 cm fra å komme seg inn.

Det er lite som tyder på at det blir «tomt» for leppefisk,selv om en studie har riktignok vist at det både kan være flere og større leppefisk i marineverneområder sammenliknet med der det fiskes hardt. Vi ser derimot ingen nedgang i antall leppefiskregistert i den omfattende strandnot-undersøkelsen på Skagerrak de siste tretti årene; enkelte av artene har tvert imot økt. Dette kan skyldes flere faktorer, og klimaendringer kan være en av dem. Leppefisker varmekjære arter samtidig som det har blitt lavere bestander av kysttorsk som gjerne har leppefisk på menyen.

Alle fiskerier har en påvirkning på naturen. Heldigvis ser påvirkningen av fiskeriet både på leppefisken og økosystemet ut til å være lavere enn det vi har fryktet. Det betyr ikke at vi kan slå oss til ro med dette, for kysten er i stadig raskere endring. Leppefisk har en sentral rolle i kystøkosystemene, både som bytte for fisk og fugl og som rovdyr på krepsdyr, snegler og skjell. Endringer i de naturlige forutsetningene for leppefisk kan bety at fiskepresset må justeres, og HI vil derfor fortsette med en grundig og omfattende overvåking av leppefiskbestandene i årene som kommer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags