«Det er en veldig tøff situasjon, men smilet er den mest kraftfulle måten jeg kan møte den på.»

Ranjita Bishwakarma var internasjonal student i Haugesund i 2018. Koronapandemien har vært en kamp i hjemlandet Nepal.

Ranjita Bishwakarma var internasjonal student i Haugesund i 2018. Koronapandemien har vært en kamp i hjemlandet Nepal.

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Ranjita Bishwakarma, en haugesundsvenn som har gjort inntrykk på mange som ble venner med henne den tiden hun var internasjonal student i byen (2018). Hun er en svært dyktig og ressurssterk kvinne og er oppvokst som «Dalit», en kasteløs. På tross av den undertrykkelsen hun er oppvokst med har hun reist seg og står opp imot urettferdighet og kjemper for rettferdighet og likeverd i Nepal.

I 2018 talte hun på Kvinnedagen i Haugesund.

– Jeg er Ranjita fra det vakre lande Nepal. Det var en fantastisk tid i Haugesund hvor jeg var frivillig medarbeider i Udland kirke i fem måneder. Jeg har også en stor «familie» i Haugesund. Jeg ønsker alltid å være lykkelig og til hjelp for folk, det er det viktigste.

Nå skriver hun sin historie fra opplevelsen med koronasmitte i et land annerledes enn Norge. Dette deler vi her under:

Ranjitas kamp gjennom koronapandemien

– Jeg ønsker å dele denne historien med dere i Haugesund. Det er en krevende situasjon og jeg er bekymret for familien min. Flere har vært syke og min svoger døde, forteller Ranjita Bishwakarma.

– Koronasmitten har vist oss at alt vi omgir oss med er midlertidig. Vi har måtte lære oss å leve uten å besøke naboer, venner og delta i aktiviteter. Til slutt står du igjen med bare familien din, skriver hun.

Noe Ranjita også fikk merke. De fleste i familien ble syke og hun forsøkte å holde motet opp og å ta seg av alle gjøremål. Hun trøstet hennes søster som mistet mannen sin. Tok seg av faren som mistet jobben, fikk psykiske problemer, og måtte på sykehus. En bror ble koronasyk, og en annen flyttet fra familien. Hun ble stående alene som ansvarlig. Hun hadde ikke penger til sykehus og mat. Men i Haugesund forsto noen hvilken krise hun var i.

– Hver morgen gikk jeg til kjøkkenet og så at vi ikke hadde mat. Jeg søkte jobber som jeg ikke fikk. Jeg gråter når jeg nå skriver dette til dere. Jeg fortalte da om situasjonen til Bjørg Lund (barne-og ungdomsarbeider i Skåre menighet). Jeg fikk gråte og ble trøstet, forteller Ranjita.

Da Bjørg også fikk lov til å dele denne historien med andre i menigheten var ikke hjelpen langt unna. De samlet inn og sendte penger til sykehusopphold og mat.

– Jeg ønsker å takke disse fantastiske vennene i Haugesund som ikke bare tenkte på sine egne utfordringer, men tenkte på meg og min familie. Mine foreldre er svært takknemlig til «min familie i Haugesund», skriver hun.

Ranjita er kjent for sin positive innstilling til livet og store pågangsmot på tross av mye motstand i livet som kasteløs. Da koronasmitten kom til Nepal røynet det på selv for henne.

– Vi har en liten åker til å dyrke litt mat, men ikke nok til familien. Min mor er hjemmearbeidende og dyrker grønnsaker. Jeg er avhengig av å jobbe og å tjene penger. Normalt har vi store fester og mye glede sammen med familien. Vi ble deprimerte da beskjeden om at svogeren min døde av korona. Da hadde vi ikke nok kapasitet til å være sterke nok. Vi måtte samtidig gi mot og styrke til min søster som mistet mannen sin. Min far, mor og bror var syke. Jeg måtte likevel håndtere situasjonen. Da fikk jeg oppmuntring fra Bjørg på den beste måten. Jeg gråt, jeg var trøtt og følte meg alene, og jeg ba til Gud. Langsomt ble min familie friskere og støtten fra Haugesund har igjen gitt meg mot til å håndtere min egen situasjon, forteller Ranjita.

Som nevnt: Ranjita er kjent for sitt smil og positive holdning til livet:

– Jeg vet at livet er vakkert når vi føler oss vel, men noen ganger er det ikke sånn. Jeg har lært mye i denne tiden. Jeg var fullstendig nedstemt, men nå kommer jeg til hektene igjen, selv om situasjonen i Nepal fortsatt er vanskelig. Jeg liker å si at jeg er «sterke Ranjita», at jeg kan få til hva som helst, men tiden nå er komplisert for oss fordi ikke alt går etter planen. Jeg liker å smile og å være glad. Det er jeg selv som må skape disse øyeblikkene. Men i denne situasjonen erkjenner jeg at det ikke lett. Derfor trenger jeg medmennesker som gir meg mot. Derfor er jeg lykkelig for vennene i Haugesund som gir meg dette. I vanskelige tider vet jeg om mine supportere i Haugesund som gjør meg sterk. Jeg ser at mennesker rundt meg i min landsby er redde for hverandre, redde for å komme nær hverandre. Dette kan ødelegge oss. Jeg ber om at folk må ta vare på hverandre. På samme måte som jeg er takknemlig til dere som hjelper meg, tusen takk! Dere er fantastiske, jeg vil aldri glemme dere, skriver Ranjita Bishwakarma.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken