Det kommer en tid når alt dette unormale forsvinner og ting blir normalt igjen. Da står vi der. Mer klare for dere enn noen gang.

RAMMES: - Haugesund sentrum er så heldig å ha en gjeng butikkeiere proppfulle av positivitet og entusiasme. De står på mer enn noen av oss kanskje aner. For å holde hjulene i gang også når vi ikke renner ned dørene for å handle julegaver. Mange av dem bekymrer seg kanskje ekstra mye nå. Akkurat som små og større bedrifter rundt om gjør.

RAMMES: - Haugesund sentrum er så heldig å ha en gjeng butikkeiere proppfulle av positivitet og entusiasme. De står på mer enn noen av oss kanskje aner. For å holde hjulene i gang også når vi ikke renner ned dørene for å handle julegaver. Mange av dem bekymrer seg kanskje ekstra mye nå. Akkurat som små og større bedrifter rundt om gjør. Foto:

Fredag ettermiddag. Vinden er sur, men ansiktene i Djupadalen er blide. Sola skinner. Der er alt som normalt i en unormal tid.

DEL

KommentarFra dagens hjemmekontor kikker jeg ut på en knallblå himmel gjennom noen skitne vinduer. Nå skal vi endelig få vasket dem, tenker jeg. Og flytter blikket bort på garasjen. Som jeg vet skjuler et hav av rot. Men nå har vi jo et hav av tid! Det er nå eller aldri.

En kollega humrer over om utfallet av alt dette om ni måneder ender i skilsmisse- eller babyboom. La oss nå ikke tro det første.

Det har vært noen rare, travle dager. På formiddagen fredag kom plutselig beskjeden om at også jeg var i karantene fordi mann og sønn nylig hadde vært på fotballtur til England. Men etter noen timer kom Folkehelseinstituttet med kontrabeskjed. Jeg var fri!

Vel. Jeg hadde uansett ingen store planer om verken besøk eller butikker. Hjemmekontor og oppfordringen om minst mulig kontakt med andre føles uansett som en slags karantene. For plutselig er det ingen planer lenger. En titt på kalenderen på telefonen viser at nå forsvinner den ene tingen etter den andre.

NORMALEN: I en unormal tid er enkelte ting heldigvis fortsatt som det pleier å være. Som Djupadalen en fredag ettermiddag.

NORMALEN: I en unormal tid er enkelte ting heldigvis fortsatt som det pleier å være. Som Djupadalen en fredag ettermiddag. Foto:

Egentlig skulle jeg vært på fjellet nå. To dager med masse snø og lange skiturer. Slik ble det ikke. Surt, tenkte jeg først. Men etterhvert føltes det veldig riktig. Dette er ikke tiden for å dra noe sted. Fjellet forsvinner ikke. Muligheten for turer kommer igjen.

Og det ble noen meldinger med tårevåte smileys da det gikk opp for meg at konserten med Veronica Maggio neste uke på Byscenen avlyses. Men, hallo. Maggio har jo ikke gitt seg. Det kommer nye konserter!

Det tikker inn en melding om at sønnens tannlegetime må avlyses. Det hadde uansett ingen hast. Alt vel der. Ballettsko og tyllskjørt legges inn i skapet igjen. Også Kick stenger dørene nå. Men vi har både musikk og gulv å danse på hjemme.

Vardhallen savner jeg allerede. Plutselig er det ingen treninger å se på lenger. Svette unger som spiller i en herlig blanding av lek og alvor. Ingen skal leveres og hentes. Det er nesten, men bare nesten, så jeg savner den irriterende plystrelyden Kjell Sture Jensen bruker når han skal samle troppene.

Vi settes alle litt på prøve nå, noen mer enn andre. For egen del er det snakk om bagateller. Vi lider langt fra noen nød selv om hverdagen blir snudd på hodet.

Kanskje kommer det også noe godt ut av at vi tvinges til å trykke på pauseknappen. Til sommeren kommer vi ikke til å huske hva tidsklemma er. Vi kommer til å ha all den tiden vi i en travel hverdag skulle ønske vi hadde. Og det kommer garantert til å gå noen kuler varmt rundt om i de ganske hjem når både mammaer og pappaer skal ha hjemmekontor og ungene undervises - på en eller annen måte.

Det snakkes mye om dugnad for tiden. At vi skal være solidariske. Selvsagt skal vi det. Og det innebærer mer enn god håndhygiene, å unngå hamstring og å følge rådene som gis. Det er ikke nå vi skal gjøre vondt verre.

Haugesund sentrum er så heldig å ha en gjeng butikkeiere proppfulle av positivitet og entusiasme. De står på mer enn noen av oss kanskje aner. For å holde hjulene i gang også når vi ikke renner ned dørene for å handle julegaver. Mange av dem bekymrer seg kanskje ekstra mye nå. Akkurat som små og større bedrifter rundt om gjør. Som lurer på hvordan dette skal ende. For det gjør ingen av oss. Blir det permitteringer? Nedleggelser?

Da er det kanskje på sin plass å ikke være så egoistisk. Men heller se litt stort på det og være raus - på flere områder. Hjelpe dem som trenger det. Har du betalt for det heiskortet ut skisesongen klarer du deg sikkert uten refusjonen. Ja, du går glipp av Maggio-konserten. Den er allerede betalt. Og nei, du får ikke det du har betalt for. Men det klarer de aller fleste av oss å stå i, tror jeg.

For det kommer en tid når alt dette unormale forsvinner og ting blir normalt igjen. Da står vi der. Mer klare for dere enn noen gang. Og mer klare enn noen gang til å være sammen. I skiheisen, over en øl, på treningssenteret eller på en konsert.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags