Torsdag 2. juni tikket det inn en sms til alle huseiere på Risøy, og til andre huseiere i sentrum. Selve tekstmeldingen kom som lyn fra klar himmel. “Boligsonen du tilhører får en betalingsordning fra 15. juni 2022. Les mer på Boligsone parkering. “

Her kommer det altså en regning med 13. dagers frist uten noe forvarsel. Etter å ha ringt Haugesund Parkering for å høre om dette kan være en feil, får vi bekreftet at det ikke er feil. Men, man kunne slappe av, for dersom du tidligere hadde registrert deg for 2022 så kunne du fint vente til eksisterende digitale parkeringskort gikk ut. Dette er det ikke opplyst om i ovennevnte tekstmelding, ei heller på hjemmesiden til Haugesund Parkering.

Vi som bor på Risøy bor her fordi vi trives. Vi bor sentralt, samtidig som vi ikke bor midt i sentrumskjernen. Vi har gangavstand til byens fasiliteter, godt naboskap, flott lekepark og nærhet til sjø. Det vi mangler er trygg skolevei og kollektivtilbud. At skoleveien ikke er trygg, skyldes ikke at beboere eier og kjører bil, men manglende fortau enkelte steder, og altfor smalt fortau med tungtrafikk til Aibel. Akkurat skoleveien har kommunen løst ved å tilby skoletaxi for elever opp til 5. klasse. Men dersom de samme elevene skal på korps eller trening etter skoletid er de prisgitt enten utrygg vei eller foreldre som kjører. Er man uheldig og får barnehageplass i Skåredalen, og jobber på Norheim så sier det seg selv at dette blir en uløselig kabal uten privatbil. Privatbil blir dermed en nødvendighet, og ingen luksusgode som Haugesund Parkering kan synes å tro. Tar man en titt nedover Sundgata vil man også fort oppdage at det er en nøktern bilpark, noe som kanskje også gjenspeiler demografien på øya.

Vi finner det rimelig frekt å hevde at denne betalingsløsningen er for vårt eget beste, da ingen av oss kan erindre å ha blitt spurt om det er dette som kan løse de påståtte parkeringsproblemene på Risøy. Vi som bor her har nemlig ikke registrert verken parkeringsproblemer eller en følelse av utrygghet pga beboernes biler og kjøring. Det er ikke vanlig for folk som ønsker å bruke sentrum til å kjøre til Risøy for en halvtimes gratis parkering, om det så er en kjapp stopp på polet eller på apoteket. De få gangene arbeiderne på Aibel har parkert feil, så har dette blitt løst med god dialog med HR-ansvarlig på Aibel.

Aibel er muligens mer lydhør og dialogvennlig enn det kommunen via sitt parkeringsselskap har vist seg å være. For selv om kommunen har outsourcet parkering til sitt eget AS, så er det til slutt kommunen som står ansvarlig for avgjørelsene, og det i hvert fall når det er representanter fra bystyret som sitter i styret. I våre øyne blir da avgjørelser tatt av styret også en politisk sak som skulle ha vært på høring.

I vårt forsøk på dialog med Haugesund parkering for å finne ut hva som er bakgrunnen for denne merkelige og plutselige avgjørelsen synes vi ikke å ha fått gode nok svar på. Begrunnelser som at “ …vi ligger på et lavt nivå i forhold til andre kommuner. Dette er for at de som skal ha behov for det skal kunne benytte tilgjengelig gateparkering. I noen områder kan det være til noen færre biler, og det kan øke levestandarden i området. Det er også et spørsmål om å skape gode bomiljø. Sikre at det ikke blir altfor mange biler. Men de husstandene som har behov for det skal få tilgang til gateparkering”, og “det er lite kollektivtilbud i de andre boligsonene også” viser bare at her har noen tatt avgjørelser uten å ha tenkt seg godt nok om, og uten å ha sjekket de faktiske behovene til innbyggerne. Det faller på sin egen urimelighet at dette skal øke levestandarden, all den tid det gjør hverdagen både dyrere og vanskeligere.

Når Tor Inge Fredriksen (bystyrerepresentant fra AP, og styreleder i Haugesund Parkering) sier at det koster å håndheve parkeringsreglene i byen, og at det bare er rettferdig at brukeren, altså oss som bor her, tar den kostnaden, synes vi han bommer. Når han videre uttaler at avgiften er satt «fryktelig lav», stusser vi. Tåler dere ikke 1.600 kroner?

Vi bor her. Noen av oss jobber her, og mange av oss eier «her». Hvordan blir vi «brukere» i dette scenarioet? Er ikke de som bor på Solvang, som skal nyte godt av et ryddig sentrum som de kan gå og sykle i, også brukere? Er ikke alle bosatt i distriktet i brukergruppen når det kommer til sentrum? Fredriksen synes å antyde at det er vi som bor i sentrum som tar opp plass og skaper kaos, og at bilen som de aller fleste anser som en nødvendig del av livet, er et valgfritt tilbehør som vi like gjerne kunne vært foruten.

Selv bor vi på Risøy. Her har det ikke gått rutebuss på gud vet hvor lenge. Mange av oss har erfart at vi må ut av sentrum for å få barnehageplass til våre barn, og de fleste arbeidsplasser, idretts- og fritidstilbud er godt utenfor gåavstand. Det er en utopi å tro at de fleste kan leve bilfritt i dagens Haugesund. Det hjelper ikke å bo sentralt dersom sentrale tjenester og tilbud likevel er desentralisert.

Det er Haugesund kommune alene som eier Haugesund parkering. Det kommunen her innfører er en ekstra skattlegging av oss som bor i sentrum. En skatt som alle andre slipper, og som vi ikke føler vi har noen reell mulighet til å velge bort. Vi synes det er urimelig.

Vi ber bystyret straks gripe inn og be parkeringsselskapet sitt om å reversere denne urettferdige ordningen.