Det at parkeringssjefen har satt soneparkering på vent er ikke det samme som at den blir lagt vekk. Dette er noe som til tider skjer for å få ro i omstridte saker.

Denne gang har imidlertid motstanden blant huseierne vært så massiv at det kan hende at den blir lagt nederst i en skuff og aldri blir tatt opp igjen. For ettersom styreleder for parkeringsselskapet også sitter i bystyret, vil dette bli oppfattet som at det er politikk i saken, selv om den ikke har vært behandlet politisk.

Det går likevel an å forstå at noe må gjøres. For det er ikke moro å kjøre bil i sentrum. Det er så trangt at man ofte må stanse opp og vente til bilen eller bilene som kommer mot deg, har kjørt forbi. Og har du dårlig tid er dette dårlig butikk for de som må vente.

Det er argumentet om at en avgift på 1.600 kroner vil løse problemene som det er all grunn til å reagere på. Man løser dem ikke med avgifter. Problemene vil fortsatt være der. Det går ikke an å betale seg ut av dem.

Det går heller ikke an å forvente at huseierne skal kvitte seg med bilen. I tillegg til at de fleste sikkert har bruk for den, vil det være svært urettferdig i forhold til andre som parkerer bilen i gata utenfor husene sine.

For denne saken har kun dreid seg om sentrum og Risøy. Men man finner noe av det samme problemet nesten overalt. På Solvang, på Sørhaug, for å ta et par eksempler. Riktignok er ikke presset så stort der, men det er der. Det er bare å ta en tur dit så vil man se biler på rekke og rad i gater som er så smale at passeringer blir vanskelige.

Derfor er det voksent av parkeringssjefen å legge saken på vent nå. Og at det forhåpentligvis blir værende der. For dette forslaget har vært dødfødt fra første dag.

Parkeringssjefen og de andre som har med denne saken å gjøre må heller prøve å finne andre måter som kan løse problemet. For det har vært nok bråk og forvirring om parkering i Haugesund den siste tiden. Og med dette forslaget har bråket bare eskalert. Noe ingen i byen er tjent med.