«Jeg vil gjerne ha svar på tre ting»

Alternativt bør politikerne fortelle oss hvor mange mennesker vi skal akseptere blir drept av folk med stadige og voldsutløsende psykoser.

Alternativt bør politikerne fortelle oss hvor mange mennesker vi skal akseptere blir drept av folk med stadige og voldsutløsende psykoser.

DEL

1. Hvorfor mener Fylkeslegen at et knivdrap i Florø er mer alvorlig enn et øksedrap i Haugesund?

2. Hvordan kan det ha seg at helsevesenet ikke får vite at rettssakkyndige mener en person er psykotisk og farlig?

3. Hvor mange personer må vi ta høyde for skal bli drept hvert år – hvis vi ikke vil angripe de personlige rettighetene til folk som stadig beviser at de er farlige?

Sak 1: «Vi vil undersøke om og hvordan helsetjenestene har vært inne i denne saken. Vi har ingen konkret mistanke om svikt, men alvoret i saken tilsier at vi bør undersøke hvilken rolle helsetjenestene har hatt her.»

Sitatet er fra fylkeslege Helga Arianson i Vestland, og det er gitt til Bergens Tidende noen helt få dager etter at en kvinne ble drept med kniv i Florø forrige fredag.

Sak 2: 12. mars ble en kvinne i Bergen drept med kniv. En 36-åring er tiltalt for drapet. Sakkyndige mener mannen var psykotisk under drapet. Fylkeslegen har åpnet tilsynssak mot Helse Bergen for å se om det er gitt forsvarlig helsehjelp til 36-åringen som tidligere har vært tvangsinnlagt.

Sak 3: Hos oss ble Bjørg Marie Skeisvoll Hereid i februar drept av en psykotisk mann med øks. Mannen har i mange år hatt kontakt med helsevesenet. Sakkyndige har ment at han er farlig. Her åpner den sammen Fylkeslegen som i eksemplene over, ikke tilsynssak.

Helse Fonna leverte en rapport til Fylkeslegen i juni og på det grunnlaget er det konkludert at det ikke er behov for tilsyn.

Dette finner jeg oppsiktsvekkende. Et tilsyn skal blant annet granske om Helse Fonna har gjort noe galt. Da holder det ikke at de bare har undersøkt litt på egen hånd – selv om det er prisverdig at Helse Fonna har gjort det.

Forskjellsbehandlingen er påfallende når vi ser på Florø-saken. Der understrekes det at Fylkeslegen ikke har mistanke om svikt, men starter tilsyn fordi saken er så alvorlig.

I alle dager. Var ikke øksedrapet på Vår Frelsers gravlund alvorlig nok for Fylkeslegen? De svarer at de hadde tidlig dialog med Helse Fonna, og tidlig fikk rapporten derfra.

ANSVARLIG REDAKTØR: Einar Tho.

ANSVARLIG REDAKTØR: Einar Tho.


Tidlig? Etter fire måneder? Og har de ikke tidlig dialog med Helse Førde og Flora kommune?

Jeg har heller ingen grunn til å tro at Helse Fonna har gjort noe galt selv om drapsmannen fritt kunne skrive seg ut fra Valen sjukehus. Men som innbygger i en region der vi vet vi har flere såkalte tikkende bomber, vil jeg gjerne vite om noe kunne vært gjort annerledes.

Og: Stadig flere peker på at lovverket er mangelfullt. Haugesunds ordfører Arne-Christian Mohn er i avisen tindrende klar om personene det gjelder: «De trenger hjelp og byen og samfunnet trenger beskyttelse.»

Stortingspolitikerne Solveig Horne og Sveinung Stensland vil begge følge saken opp mot storting og regjering. Bra! Det forventer vi konkrete resultater av.

Uansett bør tilsyn gjennomføres, og det bør være mulig at de ikke bare sier ja eller nei til om regelverket ble fulgt, men også om det er endringer som kunne vært gjort slik at drapet trolig kunne vært unngått.

Kan oppfølgingen være uforsvarlig selv om det ikke er lovbrudd?

Skuffende er det også at de rettssakkyndiges rapporter fra 2017, om at den nå drapsdømte haugesunderen var psykotisk, farlig og burde inn i tvungent psykisk helsevern, ikke var kjent for helsevesenet som forsøkte å hjelpe mannen. Kanskje ville ikke det ha endret at han ble skrevet ut fra Valen – men slik informasjon bør jo opplagt tas med i vurderingene av en person.

Direktør for psykisk helsevern i Helse Fonna, Kenneth Eikeset, løfter også mange viktige problemstillinger i dagens intervju med vår avis. Tvang, risiko og personlige rettigheter settes opp mot hverandre i vanskelige skjønnsmessige vurderinger.

– Vi hadde ikke kjennskap til rapportene

De siste lovendringene og reformene har gjort bruk av tvang vanskeligere. Det er det gode grunner for, men kanskje har man gått for langt. Lagt ned langtidsplasser som trengs?

Taushetsplikten hindrer også informasjonsflyt mellom etater som kan trenge å vite.

Her må politikerne virkelig på banen. Mye taler for at personlige rettigheter i noe større grad bør vike når personer gjentatte ganger viser at de er livsfarlige.

Alternativt bør politikerne fortelle oss hvor mange mennesker vi skal akseptere blir drept av folk med stadige og voldsutløsende psykoser.

Og det er ikke ment som et fleipete spørsmål. Det blir ikke mer alvorlig enn dette.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags