Gjennom NRK-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører» har det de siste ukene blitt avdekket kritikkverdige forhold når det gjelder eldreomsorgen. Både det som er avslørt og ikke minst helseministerens manglende evne og vilje til å ta grep, har skapt uro blant mange når de tenker på sin egen alderdom. Har vi grunn til å engste oss og hvordan står det til med eldreomsorgen i Haugesund?

Det faktum at gjennomsnittsalderen i Norge øker, det vil si at vi blir stadig eldre, går ofte under betegnelsen «eldrebølgen». I stedet for å se det positive ved at vi lever lenger, er «eldrebølgen» blitt et negativt ladet ord. Hvis vi legger forholdene til rette og forbereder oss godt, kan imidlertid «eldrebølgen» bli noe positivt.

Haugesund fikk sine to første aldershjem allerede i 1902 og 1903. Det første fikk navnet «Fattighjemmet» og var beregnet for de som ikke hadde pårørende som kunne ta seg av dem og som ikke hadde midler til eget livsopphold.

«Fattighjemmet» endret senere navn til Haugesund Gamlehjem og fra 1964 til Sentrumsheimen. Haugesund Alderdomshjem sto ferdig i 1903 og var en form hybelhus for de som hadde råd til å betale for seg. Omsorgsansvaret for de eldre var helt fram til 1970-tallet en oppgave som i stor grad var overlatt til private organisasjoner som Frelsesarmeen og Sanitetskvinneforeninger mot tilskudd fra kommunene.

Som de fleste andre kommuner i Norge har også Haugesund ligget på etterskudd når det gjelder nok omsorgsplasser. Da Haugesund Kvinneråd i 1958 tok opp ideen om et moderne aldershjem, hadde byen tre «gamlehjem», nemlig Rossabøheimen, Skåreheimen og Haugesund Gamlehjem (Sentrumsheimen). Haugesund Menighetsråd overtok stafettpinnen fra Kvinnerådet i 1962 og var i mange år pådriver for det som skulle bli Menighetenes alders- og sykehjem, eller Haraldsvang sykehjem.

Menighetsrådet hadde imidlertid ikke nok økonomiske midler til å fullføre planene som derfor ble overtatt av kommunen på slutten av 1960-tallet. Det vi kjenner som Haraldsvang sykehjem ble tatt i bruk fra høsten 1970 og besto av både 1, 2 og 3-mannsrom. Senere har kommunen bygget nye sykehjem/aldershjem og omsorgsboliger både ved Bjørgene, Udland og Vardafjell. Haugesund kommune har i dag 305 institusjonsplasser hvorav 245 er innen eldreomsorgen. I tillegg mottar litt over ett tusen haugesundere ulik gradering av hjemmetjeneste fra Haugesund kommune.

Ifølge prognoser fra Statistisk Sentralbyrå vil Haugesund ha en befolkningsvekst på 16 prosent fram til år 2040. Den befolkningsgruppen som ligger an til høyest vekst er de over 80 år. Aldersgruppen 80 + er ventet å øke med 117 prosent, fra 1.568 til 3.408. Kommunens utfordring er derfor å legge til rette for at færrest mulig av denne gruppen blir pleietrengende eller får behov for institusjonsplass. Stikkord her er fysisk aktivitet/trening med tilrettelagte turstiområder og trimparker. All forskning viser at veien til et langt og aktivt liv går gjennom fysisk aktivitet. I tillegg til å trene kroppen er det også viktig å stimulere hjernen. Sosiale samlingssteder som Frisklivsentralen på Havnaberg og Biblioteket er derfor også av stor viktighet. Kommunen må også fortsette det gode arbeidet de allerede har gjort i mange år med bygging av omsorgsboliger. På den måten vil Haugesund fortsatt være en by hvor det er godt å bli gammel.

Uansett forebyggende tiltak vil det imidlertid alltid være behov for institusjonsplasser innen både demens og livets aller siste fase. Det som er helt sikkert er at det koster mye penger å drive god eldreomsorg. I dag bruker Haugesund kommune 38 prosent av hele sitt budsjett eller nærmere 1 milliard kroner på helse og omsorg, hvorav eldreomsorg står for det meste av kostnadene. For de som lurer på hva skattepengene går til, kan det være greit å vite at en institusjonsplass koster ca. 1,4 millioner kroner i året.

Med de utfordringene kommunene står overfor innenfor eldreomsorgen de neste 10-20 årene, må politikerne både sentralt og lokalt foreta viktige prioriteringer. Selv om eldreomsorgen er et kommunalt ansvar, må staten bidra til bedre eldreomsorg gjennom å øke utdanningen av både leger, sykepleiere og hjelpepleiere. Lokalpolitikerne må prioritere enda hardere mellom alle pressgrupper som mener at det er deres tur nå.

Haugesund kommune vedtok i fjor bygging av ny Haraldsvang ungdomsskole og en ny flerbrukshall vil komme. Et nytt kinobygg til 70-80 millioner kroner er under bygging. Det planlegges et badeanlegg på Flotmyr til 400-500 millioner kroner. Det snakkes om en ny kulturskole til 100 millioner krone og Haugesund Teater vil ha sitt eget bygg, noe som vil koste minst 70-80 millioner kroner. Skal Haugesund fortsatt være en god kommune å bli gammel i, må eldreomsorgen prioriteres enda høyere. Da kan vi ikke gjøre som Ole Brum med å si «Ja takk – begge deler».

Tor Inge Vormedal
Haugesund