Dagens markering av kvinnedagen retter søkelyset mot et svært viktig tema: kvinnehelse. Oppmerksomheten er nødvendig. Fortsatt ser vi mange tegn på at samfunnet tar menns helseutfordringer mer på alvor enn kvinners.

– Kvinner lider av den del tilstander som ikke anses for å være lønnsomme i legemiddelindustrien. Det bidrar til at kvinnehelse blir et nedprioritert felt, sa overlege Tilde Broch Østborg til Haugesunds Avis sist uke.

Før sist stortingsvalg forsøkte Sanitetskvinnene å løfte fram dette som en hovedsak i valgkampen. De fremmet fire konkrete krav som godt kan løftes fram igjen.

Her snakkes det for eksempel om et løft på 60 friske millioner kroner til et forskningsprogram om kvinners helse og bedre offentlige behandlingstilbud og kompetansesentre på sykdommer som endometriose – en sykdom som gir store plager til hver tiende kvinne.

Leder for Haugesunds 8. mars-komité Silje C. Hellesen er også klar i sin tale om at mer oppmerksomhet om kvinnehelse er nødvendig for å komme nærmere målet om likestilling. Kvinner er overrepresentert i statistikken over langtidssykemeldte og uføretrygdede. Dette bidrar også til sosiale forskjeller, lønnsforskjeller, og opprettholder kjønnsmessige maktstrukturer i samfunnet.

Dette taper vi alle på, og denne kampen bør derfor ikke bare være en kvinnekamp, men en felles kamp – om ikke poenget med rettferdighet er nok i seg selv.

Kampen for større satsing på kvinnehelse er også en global solidaritetssak. Kvinner over hele verden lider og dør unødvendig, eller utsettes for rene overgrep, fordi myndigheter og helsevesen ikke har tatt kvinners utfordringer nok på alvor.