Endringer i arbeidslivet.

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Sitter og filosoferer over hvordan arbeidslivet har endra seg bare i min levetid, altså de siste 70 årene, og som en tidlig advarsel til eventuelle lesere er ikke alt like optimistisk.

Da jeg vokste opp på 50 tallet var hovedtyngden av arbeidstyrken opptatt med å produsere noe.

Mange bønder i det nærmeste omland produserte mat. "Halve byen" var ansatt på skipsverk som bygde båter til handelsflåten eller reparerte dem. Videre hadde vi en rekke fabrikker rundtom hvor folk jobbet med produsere alt fra stykkgods til klær og matvarer.

Nesten alle var altså engasjert med å produserte noe som var til inntekt for landet.

I disse dager har antall personer som er engasjert i produksjonsindustrien hatt et dramatisk fall. Mye av det som blir omsatt her i landet nå er masseprodusert i såkalte lavkostland.

Likevel er arbeidsledigheten, heldigvis, ikke noe høyere nå enn for 60 år siden!

Men hva er det vi er engasjert med i dag hvor produksjonsindustrien har endret seg så dramatisk?

Jo, nå har vi en stadig økende andel av befolkningen her i landet, som forøvrig i mange andre vestlige land, engasjert i aktiviteter som ikke produserer noe verdens ting og derfor bidrar svært lite til å opprettholde Brutto Nasjonal Produktet BNP her i landet.

Vi flyter på inntekter fra salg av olje og gass og på inntekter fra fiskeindustri og jordbruk. I tillegg sikrer salg av elektrisk energi og de råvarene vi fortsatt produserer her i landet inntekter til statskassen.

I tillegg har vi helsesektoren som sørger for at vi holder oss friske og kan delta i arbeidslivet mens vi enda er i yrkesaktiv alder.

Den utrolig viktige produksjonsindustrien sysselsetter en stadig synkende del av befolkning, delvis som et resultat av ønsket miljøpolitikk, men også på grunn av kostnad og jakt på å maksimere fortjenesten.

Så hva i allverden holder resten av oss på med her i landet da?

Jo, vi driver med å flytte på penger og aksjer som ikke produserer noen verdens ting. Videre driver vi med kjøp og salg av eiendom som heller ikke produserer noe. Flåsete sagt lever samfunnet nå, billedlig talt, av "å klippe håret til hverandre" og pynte på fasaden til en stadig mer forfengelig og selvopptatt befolkning.

I tillegg har også en stadig økende andel av landets befolkning NAV som arbeidsgiver og disse vises heller ikke i statistikkene for arbeidsledige lenger.

Vi har også til overmål endt opp med politikere som konkurrerer om å bruke mest mulig av pengene landet vårt har på bok, og mye av disse bevilgningene går til fullstendig meningsløse prosjekter og aktiviteter. Alt skal da finansieres av landets BNP!

Hvor er det da blitt av respekten for og anerkjennelsen av de som virkelig produserer noe her i landet og som i realiteten holder hjulene igang?

Hvor er det blitt av egenskapen å vise måtehold og sunn fornuft?

Jeg tenker av og til, er det på tide å sette "en fot i bakken" snart?

Ta innover oss at samfunnet vil bryte sammen på et eller annet tidspunkt når vi nå har beveget oss så langt bort fra dette med å bidra og å produsere!

Det kan virke som vi synes det er mye viktigere å realisere oss selv i en rekke mer eller mindre nytteløse aktiviteter og yrker i stedet for å drive med noe som gagner landet.

Hvor er vi på vei, og når finner vi ut at dette ikke er "bærekraftig" som våre politikere liker å kalle det?

Jeg bare spør!!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken