Det kan virke som en del ansatte i barnevernet selv får kjenne på den angst og frykt mange mennesker i Norge kjenner på. Terskelen for å melde til barnevernet er svært lav, og når barnevernet tar en sak så går de gjennom hele livet ditt med lupe.

Mange klager på at barnevernet så og si behandler deg som om du er en kriminell, og de har ofte forutinntatte holdninger. Det er ikke greit.

Det må være vondt for barnevernsansatte å være redd for om noen skal angripe dem når de minst venter det, og dette er noe som ikke bør skje. Samtidig er det verd å ofre en tanke på alle familiene som går med samme angst og frykt, ikke for overfall men å bli frastjålet barna sine av de samme menneskene som nå sier de er redde.

Angsten går ikke mot en fremmed i mengden, men mot barnevernet og det offentlige i helhet. Som er uvitende om noen kan komme og ta barna deres. Disse menneskene får ikke voldsalarm. De får beskjed om å samarbeide.

Barnevernet er en viktig institusjon, men det har etterhvert blitt tydelig at noe må endres helt. I dag er det slik at en barnevernsleder kan rekvirere politi og bruke dem til å hente barna deres.

Dette helt uten noe form for rettslige prosesser eller dom. Politiet arresterer barn som roper etter sin mor mens moren gråter fortvilet. De legger barna i bakken påfører dem håndjern og setter dem i bur å frakter dem til andre deler av landet. Dette er gjerne hvordan en akuttplassering kan foregå. Alle som vet noe om traumer forstår at dette neppe er til fordel for barn og deres utvikling.

Norge er dømt for menneskerettighetsbrudd i EMD 15 ganger. Flere vil nok komme. Gjennomgående velger staten å ikke etterkomme dommene, eller bare helt ignorere kritikken som kommer opp.

Det er vanskelig for et enkeltmenneske å stå opp mot en så stor og mektig motstander som myndigheten er, og man blir gjerne fortvilet og bitter. Når Barnevernet tar et barn, eller er et barn som opplever dette selv, så blir enn neppe den beste og rauseste versjonen av seg selv.

Når man sier man har blitt fratatt barna sine av barnevernet blir man igjen i tillegg stigmatisert. Folk flest tror at staten og dets organer som regel har rett, og man begynner å tro at dette er dårlige foreldre. Dette er noe en nesten må oppleve selv for å forstå. Det mange ikke vet er Norge har et høyt antall tilfeller hvor barn tas ut av sin biologiske familie og plasseres i fosterhjem eller på institusjon av kommunens barnevern.

Ingen burde måtte leve med angsten av å bli utsatt for dette overgrepet, men ingen skal heller måtte leve med nesten av å miste sine barn uten å ha forvoldt dem noen skade.

Vi i liberalistene vil endre barnevernet. Et system der menneskene blir tatt vare på og at opplevelsen med barnevernet blir bedre enn i dag. Barn bør derfor tildeles partsrettigheter med tilgang til egen advokat langt tidligere enn i dag. I dagens regelverk er denne grensen satt til 15 år. Noe som er alt for seint.

Vi vet at det finnes metoder som konsekvent søker å involverer barnets storfamilie og naturlige omgivelser. Dette har ført til reduksjon av akuttvedtak på hele 90 %.

Vi vil jobbe for å redusere inngripen gjennom tvang i familiens liv så mye som mulig, til barnets beste. Det er kun gjennom lovendringer at et varig bedre vern av barn og familiers posisjon kan sikres.