Enhet for byutvikling i Haugesund kommune står daglig i spennet mellom det planfaglige og det planpolitiske. Under følger et øyeblikksbilde av pågående planarbeider som utarbeides og behandles for å nå kommunens målsettinger.

Kraften for å nå målsettingene ligger i troen på visjoner, forståelse og deltakelse. Planavdelingen jobber for å realisere kommunens visjoner, bidra til forståelse, gi plass for deltakelse og fremskaffe nødvendig beslutningsgrunnlag. Medvirkning er viktig for kommunes samfunns- og arealplanlegging, når den bidrar til bedre innsikt i lokale forhold, erfaringer og preferanser.

Først av alt, Haugesund er en herlig by! Byens størrelse, form og funksjon byr på en småbys trygghet og tilhørighet og en storbys utfordringer og ambisjoner. Det er inspirerende.

I et opplyst sosialdemokrati med rettssikkerhet er trygghet og tilhørighet normalt sett ikke vanskelig å finne, men må ikke tas for gitt. Områdets areal avsatt til bebyggelse må tilpasses folketallsutviklingen og den demografiske sammensetningen, slik at form og funksjon ikke oppleves utrygg. Feil dimensjoner, unødvendig funksjonsdeling, utilstrekkelig uteoppholdsareal, høyt nivå av monotone strukturer, privatiserte nabolag, høye hastigheter – en omkjøringsvei her, et kjøpesenter der, og byspredningsgalei.

Inspirasjon, derimot, avhenger av en kollektiv vilje som kan åndes inn. Inspirasjon tiltrekker. Haugesund kommune inspirerer med sitt fokus på det menneskelige og bærekraftige. Nordbygdene, Røvær og Byheiene er tett på, med en egenverdi, bekreftelse og perspektiv for vår felles allsidighet og tilhørighet på Haugalandet – i den menneskelige målestokken.

Visjoner

Etter plan- og bygningsloven skal vi fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Oppgavene til planavdelingen er knyttet til både samfunnsutvikling og miljø, herunder som arealmyndighet. Vi fremskaffer grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser og samordner myndigheter. Prinsippet om universell utforming, hensynet til barn og unges oppvekstsvilkår og estetisk utforming av omgivelsene skal ivaretas.

Vi kan ikke møte morgendagens utfordringer bare med gårsdagens løsninger. Fortidens separering av arealformål som bolig, handel, tjenesteyting, idrett, næring og grønnstruktur mv. har bidratt til økt privatbilisme og byspredning. Det har på den ene siden gitt rom for vår felles velferd og høye private levestandard, men det er også ressurskrevende og ikke bærekraftig. Fortetting og sentrumsutvikling er derfor prioritet. For å forflytte flere mennesker og mer varer på en mer effektiv måte, uten mer forurensing, er det nødvendig å tilby mer fleksible transportalternativer og effektiv arealbruk.

Haugesunds fremtidige velferd ligger i den menneskelige målestokken – et sterkt bysenter omgitt av trygge, tilgjengelige, klimatilpassede, helsefremmende og aldersvennlige bydeler og tettsteder. Byen må være godt tilpasset barn og unge som går og sykler til sine daglige aktiviteter, et familieliv som ikke krever biler til daglige gjøremål, og en større andel eldre enn noen gang tidligere med reduserte fysiske forutsetninger og sanseorgan. Dette krever nye virkemidler som prioriterer og fordeler boligfortetting, transportalternativer og offentlige uterom og grønnstruktur. Det gir livskvalitet å kunne bo i nærheten av de tilbudene vi trenger i det daglige, gjennom hele livet. I tillegg krever en kompakt byutvikling ekstra innsats til sosialt rettferdighet og utjevning av levekårsforskjeller.

En stor områdesatsing skjer for tiden på Risøy, gjennom den internasjonale arkitektkonkurransen Europan. Kreative forslag kommer rundt årskiftet og forhåpentlig sette hjerter i brann og gi retning. Det var en slik satsing som gav grunnlaget for områdeplanen på Flotmyr, som vant den nasjonale Bolig- og byplanprisen i 2020. Byggeaktiviteten der er et svært synlig bevis på revitaliseringen som skjer i sentrum; steg for steg mot ny kollektivterminal, nytt folkebad, livgivende offentlig uteareal – en ny bydel i sentrum. På Risøy handler det ikke om slik transformasjon, men heller framheving av eksisterende kvaliteter og kreative nøkkelgrep for en stedstilpasset utvikling.

Forståelse

Dagens utfordringer og morgendagens behov krever nye og oppdaterte planer. Haugesunds kommunale planstrategi ble vedtatt i februar og sammenfatter bystyrets overordnede prioriteringer av planarbeid i denne valgperioden. Planstrategien omtaler de planer som ønskes utarbeidet, for å iverksette den ønskede samfunns- og arealpolitikken.

Innenfor kommunens tekniske tjenesteområde er det for tiden påbegynt fire overordnede planer: sentrumsplan, klima- og energiplan, overvannsplan og kulturminneplan. Klimaplanen er på høring. Overvannsplanen kommer på høring straks. Sentrumsplanen ventes ut på høring til høsten. Vi vil ta tak i kulturminneplanen deretter. I denne valgperioden forventes det også at vi tar tak i seks nye overordnede planutfordringer: kommuneplanens arealdel, naturmangfoldsplan, boligplan, markaplan/Byheiene, grønnstrukturplan, trafikksikkerhetsplan. Dette er planarbeid som vil ta mange år å fullføre.

For tiden behandler planavdelingen i overkant av 30 private reguleringsplaner, en håndfull reguleringsplaner kommunen selv utarbeider, og noen planer for vegprosjekter i regi av fylkeskommunen. Det jobbes også med kartlegginger, utredninger og prosjekter for å sikre rammer og grunnlag for framtidig utvikling. Planlegging tilknyttet utviklingen av Flotmyr og Haraldsvang skole fortsetter. En studentmelding er nettopp påbegynt. Vi bidra inn i flere prosjekter innenfor porteføljen til de årlige sentrumsmidlene. Et nytt gjennomgående sykkelfelt i sentrum, oppgradering av flere offentlige uterom, nytt reglement for gågata og kartlegging av universell utforming for skolers uteområder, for å nevne noe.

Bærekraft ser ikke kommunegrenser. Vi er stolte av arbeidet med Karmøy om en ny byvekstavtale. Det betyr muligheter for økt støtte til samferdselsprosjekter fra statlig hold. Det viktige er likevel den økte bevisstheten og forpliktelsen til å prioritere bruken av disse midlene på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling.

Sammen med Karmøy og Tysvær jobber vi tilsvarende med en strategi for prioritering for boligareal. Vi har store områder avsatt til framtidig boligvekst. Det er fristende å bygge ut og kjempe om innbyggerne. Det er derimot ikke særlig smart i lys av de felles utfordringer vi har forpliktet oss til å løse. En felles arealstrategi for boligutvikling vil styrke det eksiterende og unngå videre byspredning. Vi håper Karmøy stopper arbeidet med områdeplanen for Kolnes.

Til sist, vi må også avklare næringsarealene på Norheim og Raglamyr. Byens tyngdepunkt flyttes stadig sørover, og et vinmonopol på Raglamyr vil som så mangt annet bidra. Vi må ikke miste fokuset på sentrumssatsingen og samordnet areal- og transportplanlegging. Rogaland fylkeskommune har heldigvis nylig tatt initiativ til et regionalt plannettverk, som vil forbedre den samordningen om disse temaene.

Deltakelse

Deltakelsen i planlegging er allsidig. Noen engasjeres av identitet og arkitektur, andre av levekår og urettferdighet; noen av utvikling og aller helst vekst, andre av klima, bærekraft og sirkulærøkonomi; noen vet alltid bedre, noen vet ikke hva de skal si, og andre har ikke tid; noen vil ikke ha noe i sin bakgård, andre gjør akkurat som de selv vil; noen tør ikke si ordet korrupsjon, andre satser konsekvent på å bygge først og søke dispensasjon; noen mener vi bare synser, andre synes vi detaljstyrer eller byråkratisk rir paragrafer. Noen liker ikke andres deltakelse i planleggingen av deres allerede detaljerte byggeprosjekt.

Planleggingen forsøker å holde orden og ivareta helheten, men den er ikke forbeholdt eksperter. Samfunnet er allsidig. Deltakelse er en forutsetning. Planlegging er dermed både prosess og prosjekt; dokumentene som forklarer en eller annen ønsket utvikling påvirkes og justeres hele veien inn mot sluttvedtak. Dette er demokrati i praksis.

Å planlegge for morgendagen krever en blanding av visjoner, forståelse og deltakelse. Visjonene for den framtiden vi ønsker å skape er basert på tro, som en forutsetning for alt vi gjør. I et kunnskapssamfunn baseres den troen på stadig ny informasjon, analyse og forståelse. For vårt lokaldemokrati er deltakelse en nødvendighet for å avklare hva som er flertallets forståelse og visjoner.

I år gjøres grunnarbeidet for å kunne etablere en helt ny arena for enda bedre deltakelse, forståelse og tro inn i byutviklingen – en ByLab i Haraldsgata 76. Fylkeskommunen har bidratt med regionale utviklingsmidler. Stadig flere byer får sine «bylaboratorium», som med sin fysiske lokalitet skaper mer og bedre rom for deltakelse. Nå er tiden moden for at Haugesund får en også.

I tillegg inviteres det den 22.–24. august til Haugesunds egen arkitekturfilmfestival og byutviklingskonferanse–Norwegian ArchFest, som del av filmfestivalen. Om du har lest denne kronikken helt hit, så håper jeg vi sees der!