Gå til sidens hovedinnhold

Et svært mangelfullt kunnskapsgrunnlag lå til grunn for omkjøringsveien

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er en kjent sak at konsekvensutredninger som eksempelvis skal beskrive hvordan en utbygging vil påvirke det lokale naturmangfoldet, er av svært varierende kvalitet. Dette ble blant annet dokumentert da Multiconsult presenterte en rapport om konsekvensutredningers kvalitet, tidligere i år. Gjennom en grundig klage som nylig ble sendt til Sivilombudet på vegne av grunneiere og naturvernorganisasjoner, viser vi hvor mangelfullt kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold var da omkjøringsveien på Karmøy ble vedtatt for to år siden.

Konsekvensutredningen for omkjøringsveien var mer enn 9 år gammel da reguleringsplanen ble vedtatt for to år siden. Konsulentselskapet Cowi fikk derfor i 2018 jobben med å utarbeide et oppdatert faggrunnlag, deriblant hvilke konsekvenser prosjektet ville få for naturmangfold, vannforekomster, friluftsliv m.m. Deres rapporter ble levert til vegvesenet (oppdragsgiver) og Karmøy kommune (planmyndighet), som la rapportene ut på høring sammen med reguleringsplanen våren 2019. De siste to årene har jeg samlet inn og systematisert ny kunnskap om naturverdiene der omkjøringsveien er planlagt, og det har blitt åpenbart hvor dårlig faggrunnlaget stemmer med virkeligheten.

Det viser seg blant annet at den delen av reguleringsplanen som nå formelt er godkjent (det er denne delen den nye klagen gjelder), berører minst seks avgrensede hekkelokaliteter for rødlistede fuglearter: vipe, svartstrupe, storspove, sivspurv og trolig sanglerke. Ingen av disse lokalitetene ble vist til som spesifikt avgrensede hekkelokaliteter for rødlistede fugler i fagrapporten fra Cowi! De siste årene har det også blitt observert ytterligere åtte rødlistede fuglearter i eller like ved den planlagte vegtraséen, hvorav kun tre av disse er nevnt i fagrapporten. I klagen har vi også dokumentert at reguleringsplanen vil gå gjennom minst 8 lokaliteter av rødlistede naturtyper, hvorav bare en av disse var kjent av Cowi!

Det er altså helt åpenbaremangler og feil ved det kunnskapsgrunnlaget som politikerne i Karmøy la til grunn da de vedtok reguleringsplanen for to år siden. Karmøy kommune ble imidlertid advart om dette, både gjennom et faglig råd som Statsforvalteren kom med i sin høringsuttalelse til reguleringsplanen, og i høringsinnspill fra blant andre grunneiere og undertegnede. Kommunepolitikerne så likevel bort fra rådene og innspillene, og vedtok planen så fort som mulig den 1. juli 2019 (det må antas at man prøvde å komme i gang med prosjektet før den økonomiske situasjonen i Haugalandspakken ble veldig tydelig).

Selv om kommunen etter naturmangfoldloven § 7 er pålagt å vurdere det planlagte tiltaket nøye etter §§ 8–12 i den samme loven, gjorde ikke kommunen dette da de vedtok reguleringsplanen. Dette er for øvrig nøyaktig den samme feilen som gjorde at Sivilombudet i 2018 ba Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) om å omgjøre sitt vedtak fra 2016, noe som i sin tur har ført til at deler av reguleringsplanen fortsatt ikke er godkjent av KMD – på grunn av manglende miljøtunnelutredninger. Det er ganske utrolig at administrasjonen og kommunestyreflertallet har greid å gjenta denne alvorlige feilen.

Saken er et skrekkeksempel på hvor dårlig utredet konsekvensene for naturmangfold kan være i denne type arealplansaker, til tross for at man har brukt svært mye penger (dvs. bompenger) på utredninger – og den viser også tydelig at det i slike saker mangler en tilstrekkelig sikkerhetsventil for truet og verdifull natur.

Feilen ligger flere steder – og kan kanskje best beskrives som en systemsvikt: Konsulentene gjør en altfor slett jobb med å kartlegge naturmangfoldet, og verken forslagsstiller (i dette tilfellet vegvesenet) eller planmyndigheten (i dette tilfellet Karmøy kommune) synes å være interesserte i å kvalitetssikre konsulentenes arbeid. Mange arealplaner blir ikke påklaget til kommune og statsforvalter, og i de tilfeller de blir påklaget, er det nok ikke alltid at klagebehandlingen holder mål (slik vi har sett i vår sak).

I fremtiden bør det stilles strengere krav til kommunene, som jo er planmyndighet. Dette må både gjøres gjennom flere innsigelser fra statsforvalteren, og ved at statsforvalteren behandler klager på en faglig bedre måte. Det er også viktig at privatpersoner, naturvernorganisasjoner og andre faktisk benytter seg av klageretten i de tilfeller der man ser at en arealplan ikke er godt nok utredet. I tillegg må Norge få på plass en miljødomstol – eller en utvidelse av miljøklagenemdas virksomhetsområde – noe som både vil fungere som en sikkerhetsventil, og bidra til etterlengtet rettspraksis på dette viktige området. Flere partier har tatt til orde for å opprette en egen miljødomstol.

Kommentarer til denne saken