UTLEVERING: Mannen kom til Norge i 2019 og søkte om politisk asyl fordi han hevdet han var forfulgt av myndighetene i hjemlandet.

Utleveringsbegjæringen var basert på at påtalemyndigheten i hjemlandet hadde siktet ham for ran, grov narkotikaforbrytelse og for å ha framsatt uriktige anklager.

Under fengslingsmøtet sa mannen at han ikke var skyldig i anklagene. Han sa siktelsen var oppdiktet og det beste beviset på at myndighetene i hjemlandet var ute etter ham.

I sin jobb som offiser i landets hemmelige tjenester etterforsket han en stor korrupsjonsskandale som innbefattet mektige folk og store selskaper. Han sa i tingretten at regjeringen i hjemlandet forsøker å skjule korrupsjonsskandalen der han er et kronvitne. Derfor vil myndigheten ha ham utlevert.

Tillit mellom landene

Spørsmålet om mannen skal utleveres blir behandlet i et senere rettsmøte. Tirsdagens avgjørelse handlet kun om det var grunnlag for å varetektsfengsle mannen i fire uker.

Det var det. Siktelsen fra mannens hjemland oppfylte de formelle kravene slik de framkommer i blant annet «Rundskriv om nordisk-europeisk arrestordre» utarbeidet av Justis- og beredskapsdepartementet.

«Retten skal i sin avgjørelse av fengslingsspørsmålet legge til grunn opplysningene i arrestordren, med mindre disse er åpenbart uriktige, jf. arrestordreloven § 13 tredje ledd siste punktum. Dette følger av prinsippet om gjensidig tillit mellom parallellavtalens parter. Retten skal derfor ikke prøve det faktiske og rettslige grunnlaget for pågripelsesbeslutningen eller dommen som arrestordren bygger på, og skal følgelig heller ikke prøve om det er skjellig grunn til mistanke.»