KARMØY: I de to provisoriske vernebyggene på Avaldsnesplatået arbeider arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) med undersøkelser av kongsgårdruinen.

– Samtidig konserveres murene, og landskapet omkring skal tilpasses slik at publikum skal kunne ferdes i og omkring ruinen, sier Avaldsnesprosjektets leder, Marit Synnøve Vea.

Det nordre vernebygget beskytter området der tårnbygningen til kongsgården sto. De siste hundre årene har dette vært en del av kirkegården på Avaldsnes.

Det var derfor ikke uventet at arkeologene ville støte på skjelettgraver i utgravingsarbeidet.

– Underveis har vi avdekket 27 skjelettgraver her, forteller feltleder Erlend Nordlie.

De fleste gravene er høyst sannsynlig fra 1800-tallet. Skjelettene skal derfor gjenbegraves i vigslet jord et annet sted på kirkegården ved Olavskirken.

– Noen få graver lå derimot på et så dypt nivå i jorden at de muligens er fra middelalderen. De skal sendes til analyse og vi er veldig spente på dateringene, forklarer arkeolog Kristine Ødeby.

Det er aldri tidligere funnet middelalderske graver på Avaldsnes, selv om sagaene forteller om kirker på stedet siden sen vikingtid.

Kongsgården

• Prosjektet skulle opprinnelig kartlegge Avaldsnes’ rolle som kongesete fra rundt år 200 til tidlig middelalder, inkludert vikingtiden (til rundt år 1100).
• Etter funnet av middelalderens kongsgård i 2012 ble prosjektet utvidet til også å gjelde høymiddelalderen.
• Kongsgården det nå er funnet rester av på Avaldsnes er reist en gang mellom 1250–1319. Den ble påbegynt av Håkon Håkonsson som bygget Olavskirken, og fullført av Håkon V Magnusson som gjorde Olavskirken til en av fire kollegiatkirker i Norge.
• Dette er den fjerde kongsgården fra middelalderen som er funnet i Norge. De andre ligger i Bergen, Oslo og Tønsberg.

Vernebyggene blir stående i flere år

De to vernebyggene vil forbli en del av landskapet på Avaldsnes en god stund til. Byggene skal nemlig beskytte ruinen til konserveringen er ferdig. Firmaet Bakken og Magnussen AS har fått i oppdrag å gjennomføre den jobben.

– Det kan ta inntil fire år før ruinene er ferdig konservert, forteller kulturvernkonsulent Rune Johnsen i Karmøy kommune.

Han legger til at områdene vil bli åpnet for publikum så fort som mulig når arbeidet med murene er ferdig.

– Om alt går etter planen demonteres det minste vernebygget, det inne på kirkegården, om ett år. Det søndre vernebygget om tre år, forklarer han.


Sto «bare» i vel hundre år

Arkeologenes arbeid går mot slutten for denne gang. Hovedoppgavene har vært å legge til rette for konservering, formidling og drenering av ruinen.

Feltleder Erlend Nordlie har vært med på utgravingene siden 2012, da arkeologene nærmest ved en tilfeldighet oppdaget muren som altså var en del av middelalderens kongsgård.

– Når du ser omfanget av murene i dag; er det ikke merkelig at det ikke var noen indikasjoner på at et så stort bygg ble reist her?

– Jo, det kan du saktens si. Men vi har et par teorier som muligens kan si noe om dette.

Nordlie forklarer:

– Kongsgården sto sannsynligvis ikke så lenge før den forfalt, muligens «bare» i vel hundre år, altså ikke lenge nok til den ble en del av folks bevissthet. Under de vanskelige forholdene i årene etter Svartedauden var ikke gjenoppbyggingen av kongsgården noe som ble prioritert.

– Den senere prestegården ble deretter bygget på det samme området som kongsgården sto. Prestegården ble stående adskillig lenger enn det kongsgården gjorde, i flere hundre år fram til 1698. Generasjoner på Avaldsnes forbandt dermed stedet med prestegården og ikke kongsgården. Det er i hvert fall en teori vi har, legger Nordlie til.