Fastlegeordningen ble innført ved lov i 2001, og fungerte godt i mange år. Loven gir alle innbyggere i norske kommuner rett til fastlege, altså tilgang til de primærhelsetjenestene fastlegen dekker. Av flere grunner er nå fastlegeordningen i krise, Haugesund kommune er ikke unntatt.

I Haugesund er nå fastlegedekningen så dårlig at pasientsikkerheten er i fare. Det er like enkelt å få audiens med den katolske paven som å komme gjennom på tlf. til fastlege. Hvis du fremdeles har fastlege. Et økende antall innbyggere opplever å stå uten. De overføres til vikarleger, som egentlig er fastleger med egne pasientlister. Pasientlistene eser ut, arbeidspresset på fastlegekontorene som er operative er enormt. Hvis ikke de fungerende fastlegene deler pasientlister mellom seg, vil altfor mange stå fullstendig uten tilbud. Resultatet er at alle innbyggere får sin lovfestede rett begrenset.

Her er det bare å krysse fingrene og håpe at Arbeidstilsynet med arbeidsmiljøloven ikke finner på å ta seg en tur. Pasientene bes være tålmodige i forhold til forsinkelser på grunn av den stadig økende arbeidsmengden, men dette skal ikke legges på pasientene. Ikke fastlegekontorene heller. Dette er kommuneadministrasjonens ansvar. Nærmere bestemt kommunedirektøren og kommunens direktør for helse, omsorg og sosiale tjenester. For hver eneste dag kommunens innbyggere står uten fastlege, bryter de kommuneloven.

Direktørstillingene er jobber de har ønsket seg og søkt seg til, de er ikke folkevalgte. Det kan umulig være for mye forlangt å kreve at direktørene tar ansvar og engasjerer nok fastleger til å betjene innbyggerne med lovfestede rettigheter. Det er ikke et argument at flere fastleger forsvant plutselig til pensjon, det skal administrasjonen ha kontroll på og i rimelig tid på forhånd finne erstatning for.

At noen fastleger slutter pga arbeidsmengden er nok et resultat av administrasjonens manglende forståelse for hvordan en varslet krise må håndteres, og helt sikkert ikke attraktivt for potensielle fastleger. Sykdom venter ikke på lovendringer og sentrale retningslinjer, det finnes kun et lurium for å begrense tap av liv og helse i denne situasjonen; nok fastleger pronto.

Det kommer til å koste å få tak i nye fastleger, men ikke på langt nær så mye som konsekvensene av denne krisen vil koste. Dit er vi pr. dags dato på vei, mot alvorlige konsekvenser.