Karmøy 1712 2019
Til høyre, Sigve Gerhard (69) og Miralem Sehic (65) har vært vaktmestere på Oasen i 23 år.
Alfred Aase

– Plutselig så jeg en rød topplue utenfor vinduet. Olav Thon kom uanmeldt.

De er kjøpesenterets Knoll og Tott, eller Pompel og Pilt om du vil, og har aldri en kjedelig dag på jobb. I 23 år har vaktmesterne Sigve Gerhard og Miralem Sehic fylt rollene som alt fra søppeltømmere til brannsjefer og klovner på Oasen på Norheim.
Publisert

KARMØY: – Det hender jo at jeg treffer på unger på senteret som griner og er i dårlig humør. Da drar jeg opp nøkkelknippet og rister litt med det. Eller finner fram en ballong som jeg blåser opp, sier Sigve Gerhard mens han drar opp en rød ballong fra jakkelommen.

Ved siden av han sitter kollega Miralem Sehic og flirer.

– Jeg er mer den rolige, mens han er høyt der oppe. Men vi samarbeider godt.

– Miralem tenker kanskje en tanke mer enn meg før han uttaler seg, men han er med på de fleste sprell han også. Vi er Oasens Knoll og Tott, humrer Sigve.

«Hei, du har medlemskap»

De ble ansatt med noen måneders mellomrom av Oasen-gründeren Birger Netland som eide og drev senteret fram til 1998. Nå har de vært vaktmestere på kjøpesenteret i 23 år.

– Jeg var egentlig bare på jakt etter en midlertidig jobb, hadde tatt på meg mine fineste klær da jeg skulle treffe Birger Netland. Men jeg fikk jobb på dagen og sto der med hammeren å hånda og finklærne på, mimrer Miralem Sehic som hadde kommet til Norge fra Bosnia tre år tidligere.

ALTMULIGMENN: Vaktmestrene Sigve Gerhard (69) og Miralem Sehic (65) har mange ulike arbeidsoppgaver på Oasen Storsenter.

ALTMULIGMENN: Vaktmestrene Sigve Gerhard (69) og Miralem Sehic (65) har mange ulike arbeidsoppgaver på Oasen Storsenter. Foto:

Både Gerhard og Sehic legger sin ære i holde kjøpesenteret trygt, rent og pent. En travel førjulstid med tusenvis av kunder inne hver eneste dag, fører til at også deres dager blir travlere.

– Vi hadde 10.000 besøkende sist mandag. Da blir det naturligvis også mer søppel, forklarer Miralem.

– Men vi har gitt alle som jobber her medlemskap i plukk opp-klubben. Ser vi noen gå forbi noe søppel uten å plukke opp sier vi «hei, du har medlemskap». Det skal så lite til for å få det hyggeligere her, mener Sigve Gerhard.

Selv kan han fortsatt høre farens myndige stemme og kjenne grepet i kjaken etter at han kastet fra seg sjokoladepapir utenfor Totalen som liten gutt.

– Jeg lærte meg å plukke opp etter meg. Det er kjekt å se at foreldrene fortsatt preger ungene sine når de ser at de kaster noe fra seg.

Så topplua utenfor vinduet

I løpet av sine 23 år som vaktmestere har de vært gjennom både endringer og utfordringer. Miralem og Sigve husker godt da Olav Thon-gruppen skulle overta senteret 1. april 1998.

Det gikk ikke helt knirkefritt.

– Vi satt i møte i Palmehaven da ei dame kom springende og ropte at noen tømte betong inn i senteret. Det var heldigvis ikke betong, men et hull i sprinkleranlegget førte til at tusenvis av liter med gråbrunt vann fosset ned trappene. Vannet rant rett inn i Eurospar som akkurat hadde pusset opp og skulle åpne den nye butikken en time senere. Men det gikk fint det også, smiler Sigve Gerhard.

– Det finnes ikke problemer, bare utfordringer. Og løsninger, legger Miralem til.

Begge smiler de når de tenker på sjefen over alle sjefer på kjøpesenteret.

– Ja, Olav Thon er en god eier, nikker Miralem Sehic.

– Han kom på uanmeldt besøk her, vet du. Jeg satt inne på kontoret, og hørte det ringte på. Da ingen andre gikk for å lukke opp, snudde jeg meg rundt. Og der på utsiden av vinduet så jeg den røde topplua til Olav Thon, flirer Gerhard.

Siste jul på senteret

Nylig fikk de også skikkelig VIP-behandling av eieren. Under cupfinalen på Ullevål ble de invitert inn i losjen til Thon.

– Der var det skikkelig stemning. Om vi følte oss VIP ja? For all del, sier kompisene.

Til neste år fyller Sigve Gerhard 70 år, og har begynt å tenke på å pensjonere seg.

– Olav Thon er vel 97 og jobber ennå, det er lenge til jeg er 97. Nei da, jeg kjenner jo at alderen krever sitt nå. Men årene her har gått så fort, vi føler oss som en familie.

Artikkeltags