Sommerkveld på terrassen.
Privat

Øystein og familien kjører 12 timer til «hytta» i Sverige hver eneste ferie

Han brukte årets høstferie til å grave ned ny septiktank. Det fysiske arbeidet gir kulturhussjefen i Tysvær overskudd til en hektisk hverdag.
Publisert
DEL

– Det er jo en lang kjøretur, men det er rart hva man blir vant til. Ungene er vokst opp med det, så for dem er det egentlig blitt en del av ferieopplevelsen.

Kulturhussjef Øystein Simonsen utstråler en smittsom entusiasme når han prater om feriestedet i Sverige. På landsbygda midt mellom Arvika og Karlstad har han og musiker-kona Marina Johansson funnet sin ferieidyll.

Det vil si, for Johansson har gården alltid vært en del av livet. Hun vokste opp her, sammen med foreldrene. I 2011 tok hun og Simonsen over.

– Det er en del å putle med. Gården er fra 1800-tallet, og krever vedlikehold. Men vi trives med det. Vi er nok ganske like der, Marina og jeg. Vi pusser ikke opp for oppussingens del, men gjør det som er nødvendig for å ta vare på byggene og området rundt, forteller Simonsen.

Årets høstferie ble likevel noe litt utenom det vanlige. Septiktanken måtte fjernes, og en ny måtte på plass. Det krevde sitt, men Simonsen fikk god hjelp fra den lokale entreprenøren Ivo (72), en gravemaskin og en traktor. Sistnevnte har han et litt uvanlig forhold til.

– Ja, traktoren har jeg mange fine stunder med. Jeg klipper plenen med den, og luker med den. Så luker kona med litt mindre redskaper, humrer han.

– Blir ikke alt dette vedlikeholdet litt overveldende?

– Nei, ikke i det hele tatt. For oss gir det energi og overskudd. Selv har jeg en kontorjobb, så dette blir et fint avbrekk. Til syvende og sist handler det vel om å reise bort og gjøre noe annet enn det vi gjør hjemme, sier Simonsen.

Helt annerledes blir det likevel ikke. Johansson, som til daglig spiller i Musikkselskapet Nordvegen (Munor), bruker mye tid i flygelrommet som hennes far bygde på låven, og Simonsen får saktens med seg en film og to. Bygda har en liten bygdekino som dekker en del av behovet. Døtrene har dessuten lekekompiser like om hjørnet.

Marina Johansson og Øystein Simonsen stortrives på landstedet i Sverige.

Marina Johansson og Øystein Simonsen stortrives på landstedet i Sverige. Foto:

Simonsen synes ikke en sammenligning med Astrid Lindgren-universene Emil i Lønneberget og Barna i Bakkebygrenda blir å dra strikken for langt.

– På ingen måte. Det er like idyllisk, og vi holder til i ei lita bygd hvor folk passer på hverandre og man stiller opp om naboens katt forsvinner. Vi har kort vei til turområder, og en innsjø like nedenfor gården hvor vi kan fiske og padle. Det er vårt andre hjem, dette her, forklarer han.

For en familie bosatt på Risøy er det ikke til å komme fra at også klimaet spiller en rolle. Gården ligger i innlandet, og vinterstid er det ordentlig vinter, med snø og skøyteis hvert år. Sommerstid er det varmt og godt.

– Selv en dårlig sommer her er en god sommer for oss vestlendinger, sier Simonsen.

Neste gang familien setter kursen østover, er det desember og jul. Etter alt å dømme blir den hvit.

Øystein Simonsen bruker traktoren til alt mulig. Som å luke i hagen.

Øystein Simonsen bruker traktoren til alt mulig. Som å luke i hagen. Foto:

Artikkeltags