Sveinung Stensland skriver i et leserinnlegg som om endringene til Sokkeldirektoratet og Havindustritilsynet betyr kroken på døren for statens engasjement for energinæringene på Haugalandet. Analysen er regelrett skivebom på alle punkter. Regjeringens politikk sikrer at næringene til havs skaper mange nye muligheter her i regionen.

La meg starte med navneendringene først. Jeg har stor forståelse for at navn engasjerer, og det er i og for seg bra. Og endringene fra Oljedirektoratet til Sokkeldirektoratet og fra Petroleumstilsynet til Havindustritilsynet er viktige. Men de er først og fremst viktige fordi de reflekterer de oppgavene disse etatene har allerede i dag. Det er for eksempel allerede Havindustritilsynet som arbeider med HMS-regelverket for havvind og Sokkeldirektoratet som kartlegger mulighetene knyttet til CO₂-lagring og havbunnsmineraler på sokkelen.

At navnene nå endres, signaliserer at disse oppgavene kommer til å øke i omfang etter hvert som vi utvikler de nye næringene. Sånn sett kommer Stavanger til å få flere ansatte innen forvaltningen av disse næringene i fremtiden, gitt det mandatet direktoratet og tilsynet har og som det har vært bred politisk enighet om i Rogaland. Men å hevde at dette tar bort muligheter for Haugalandet er på grensen til uredelig.

Stenslands påstand om at «regjeringen flytter all offentlig forvaltning av bransjen ut av området» er for eksempel beviselig feil. Hvilke forvaltningsoppgaver er det nå som flyttes fra nord til sør for fjorden? Svaret er enkelt og greit ingen.

Regjeringen heier på Sjøfartsdirektoratet, og de enorme mulighetene som finnes innen de nye havnæringene legger godt til rette for at også forvaltningsoppgavene som finnes her på Haugalandet skal videreutvikles. Sagt på en annen måte, her finnes det mer enn nok til både Stavanger og Haugesund.

Hovedpoenget med næringsminister Vestres åtte punkter for regionen er samtidig å synliggjøre at den videreutviklingen som skal skje her består av mye mer enn bare det forvaltningen skal gjøre. Aller mest består den av de mulighetene den representerer for det lokale næringslivet, for ikke å si aktører som MET-senteret og havvindklyngen Norwegian Offshore Wind. Her kommer altså et flytende havvindprosjekt som er mer enn femten ganger større enn noen flytende vindpark som finnes i verden i dag!

Alle som var på konferansen Floating Wind Days i Haugesund tidligere i år, fikk se både at regionen er attraktiv og at regjeringens havvindsatsing har resultert i et taktskifte i interessen internasjonalt for havvind i Norge.

Så er det avslutningsvis fristende å peke på at Stensland selv representerer et parti som knapt har løftet en finger for å utvikle havvindsatsingen i Norge. Da Tina Bru gikk av som energiminister, var det riktignok gjennomført en åpningsprosess for arealet Utsira Nord, men ellers bestod satsingen først og fremst av flotte ord på departementets talekort.

Under denne regjeringen har det blitt opprettet en egen havvindseksjon, vi har lyst ut de to første områdene, fått på plass den første differansekontrakten (som Høyre for øvrig stemte mot i Stortinget), og nå også varslet nye områder for den neste utlysningen i 2025.

Nå når valgkampen er over, skulle jeg ønske Stensland kunne heie på samarbeid over fjorden, heller enn å lage en splid som strengt tatt ikke finnes.

Vi skal nå ambisjonene om å få bygget ut 30 GW havvind på en måte som både gir oss kraft vi trenger og som skaper nye muligheter i hele Rogaland. Fra regjeringens side skal vi selvfølgelig bidra til å sikre at det skjer på en måte som også inkluderer Haugalandet.