1. Dette ble en enkel seier for Ap og Sp, men nå blir det vanskelig.

De siste ukene var det én ting som var viktig for Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum: Ikke lag leven! Grunnlaget for en høyreledet regjering hadde smuldret bort. Den rødgrønne ledelsen var klar. Da er det stødig og rolig padling som gjelder fram til valgkvelden. Ingen store utspill, bare styre unna skjærene som ligger der.

Samtidig kan Støre være fornøyd med at Sp ikke fikk større oppslutning enn at de trenger SV for å danne regjering. Når det da forhandles, drar Sp og SV i hver sin retning. Ofte vil de da lande i midten, der Ap står. Det betyr ikke at dette blir enkelt. Bare spør Erna Solberg om hvordan det var å ha Frp, Venstre og KrF på hver sin side. Man skal bli enige.

«Det finnes ikke noen vei til makt i Stortinget, som går utenom oss. Og den makten skal vi bruke,» da Audun Lysbakken valgkvelden. Dette kan bli trøblete for grasrota i Sp som også vokser over mot borgerlig side. Der er det flere som heller kan tenke seg en mindretallsregjering og ikke nødvendigvis ønsker å bli enige med SV. For Sp kan det være mer makt i å måtte søke vekslende støtte i Stortinget. Det vil nok ikke Ap tillate, men muligheten er der.

2. Sperregrensa er magisk

I skrivende stund, mandag 23.43, er KrF og MDG under sperregrensa, mens Venstre og Rødt er over. Det står om få stemmer for de førstnevnte. Forskjellen er voldsom. Å ha en stortingsgruppe på to-tre eller sju-åtte, er avgjørende for innflytelse, men også for hele partistrukturen. MDG er vant med denne situasjonen, men for KrF blir det samling i bunn, om de ikke kommer seg opp i løpet av natta.

Når sperregrensa er på 4,0 og KrF ligger på 3,9, er det også interessant å spekulere på hva de 0,4 prosentene som stemte på Partiet De Kristne tenker.

3. Ap, Sp og SV mangler ledestjerner på Haugalandet

For all del: Disse partiene har flinke folk i kommunestyrer og ellers, men: Når nå Ap, Sp og SV kommer av gårde i regjeringsforhandlingene, hvor mange navn fra Haugalandet står da på blokka til de respektive partilederne? Hvilke statsrådskandidater har partiene her?

Rogaland får høyst sannsynlig uttelling med Hadia Tajik og Geir Pollestad, men jeg ser dessverre ikke de opplagte kandidatene bak der. Tiden for litt tilfeldige kjendisstatsråder er vel forbi, og i egne rekker er det mange andre som har pondus og framtid til å bli løftet fram. Emilie Bersaas fra Haugesund har vært nestleder i AUF og kan være et navn som blir nevnt – men kanskje da helst til en jobb som statssekretær eller rådgiver. Det samme kan kanskje være aktuelt for Silje Christine Hellesen, også fra Haugesund.

I Senterpartiet og SV på Haugalandet er det sikkert talenter som jeg ikke kjenner til. Ser vi på partipondus, kommer jeg først og fremst på Arne Bergsvåg, men han er nok langt bak i køen her. Send meg gjerne tips om personer om kan være ministerkandidater.

Etter publisering har vi fått et tips om en person vi kunne ha nevnt her: Roger Valhammer, opprinnelig fra Tysvær, har vært godt synlig som byrådsleder i Bergen. Han kan være en mann som dukker opp på Støres liste. Vi har også fått innspill om Eigil Knutsen, Ap-politiker oppvokst på Kolnes som har vært fungerende finanspolitisk talsmann for partiet.

4. By og land går ikke hand i hand

Det er enorme forskjeller mellom storbyene, og da spesielt Oslo, og resten av landet. MDG er rundt ni prosent i Oslo, men på 2,4 prosent i Rogaland. KrF er på 8,1 prosent her, men på 1,8 prosent i Oslo. Sp er rundt 14 prosent nasjonalt, men på 3,1 i Oslo. Dette viser et svært sprik i verdier, interesser og forståelse. Denne kløften kan bli vanskelig både for regjeringen og Norge den neste fire årene.

5. Meningsmålinger er ikke bare tull

Internasjonalt har vi hatt en del valg nå der meningsmålinger ikke helt har klart å fange opp valgvindene. Hvordan gikk det her? Ser vi på Rogaland og den siste målingen som Norstat gjorde for NRK, og som vi også omtalte, traff man ganske godt. Midt i blinken er det ikke, men så vidt jeg kan se er alle partiene innenfor den oppgitte usikkerheten (som riktignok var ganske stor). Likevel er mandatfordelingen relativt annerledes.

Også nasjonalt har målingene truffet ganske godt, selv om kanskje oppslutningen om MDG har vært noe overdrevet. Kanskje vil det vise seg at igjen er valgdeltakelsen noe lavere i de yngste aldersgruppene?